LESERINNLEGG: Enhver form for kritikk mot det som skjer og har skjedd i prosessen med KrFs regjeringsspørsmål, opplever jeg som en kritikk mot demokratiet, skriver Benedicthe Lyngås, gruppeleder Re KrF.
Blåmandag for Re KrF? – Det viktigste var å få en avklaring
Jeg leser på sosiale medier at Hareide, og Ropstad blir sammenliknet med Judas. En stygg metafor etter mitt skjønn, for alle vet at Judas solgte Jesu liv for 30 sølvpenger.
Judas representerte kun seg selv, og var en egoist. Hverken Ropstad eller Hareide representerer seg selv. Dette har i aller høyeste grad vært en demokratisk prosess.
Først hadde vi et stortingsvalg, til fordel for høyresiden. Krf ga klart uttrykk for at de ville støtte Erna.
Deretter hadde vi i KrF en leder som anbefalte oss å se mot Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Dette forslaget ble behandlet i ekstraordinære årsmøter og til slutt i landsmøte, det høyeste demokratiske organet i en organisasjon.
Og forslaget hans falt, gjennom en lovlig offentlig votering, som i tillegg ble vist i all offentlighet.
Deretter får Ropstad, Bollestad og Lunde tillit til, på vegne av partiet, å jobbe med å forhandle fram en mulig regjeringsplattform.
Plattformen de blir enige om blir forelagt landsstyret og flertallet godkjenner plattformen og gir medhold.
Deretter stemmer stortingsgruppa til KrF enstemmig for plattformen og regjeringsavtalen er i boks.
Krf sa at vi går til valg med å støtte Erna Solberg som statsminister. Det var det vi sa til folket som stemte på oss.
Skal KrF skifte retning, bør dette skje i forbindelse med et valg. Det folket velger og stemmer er det styrende og mest avgjørende for en politiker.
Denne saken har vært grundig behandlet i flere folkelige organer. Derfor opplever jeg enhver kritikk på KrFs veivalg som et angrep på demokratiet.
Venstresida kan gjerne komme med kritikk, men jeg mener de bør heller bruke energien på å få folkets tillit. Det hjelper lite å angripe KrF.
La det alltid være velgerne og folkemengden som bestemmer.
Benedicthe Lyngås, gruppeleder Re KrF.