STABIL ARBEIDSSTOKK: Fra venstre Anne Marit Haugan, Bjørg Ravnås, Trond Antonsen, Elisabeth R. Risheim, og Tone S. Ness. Charlotte Hildegaard og Merethe H. Åsen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Stian Ormestad.
VÅLE: – Det er vemodig å miste «Våle» i navnet, sier regnskapsgjengen som krutter på videre med nytt navn.
Denne saken kunne du først lese i papiravisa, desember 2018.
«Våle regnskapskontor SA» er blitt en del av «Pilar regnskap SA» fra og med 1. januar 2019.
SJEFEN SJØL: Trond Antonsen (62) har vært daglig leder i over tjue år. Nå er han blitt avdelingsleder av Pilar regnskap SA. Foto: Stian Ormestad.
Men de samme folka som er der i dag, blir værende i Våle. Som en egen Re-avdeling av det nye selskapet, som er en sammenslåing med «MidtVestfold regnskap SA» på Gjennestad.
Førti bønder starta kontoret
Dermed fortsetter 65 års regnskapshistorie under et nytt navn.
Det var på begynnelsen av 1950-tallet at bøndene i Våle samla seg, og fra 1953 ble samarbeidet formalisert som «Våle regnskapslag». Den direkte årsaken var skatteloven som skulle innføres fra og med året etter.
Førti personer – bare herrer – trådde sammen og sørga for lagets første vedtekter, forteller Trond Antonsen (62), siste daglig leder for «Våle regnskapskontor SA».
Kontoret het også «Våle bygdekontor» fra 1969 til 1995. «Da ble det vedtatt å endre navn til Våle regnskapskontor, fordi mange ikke skjønte hva et bygdekontor dreiv med», heter det i 50-årsberetningen til regnskapskontoret fra 2003.
Våle forsvinner for første gang fra navnet
Men alltid har «Våle» vært i navnet. Fram til årsskiftet 2018/2019.
SAMMENSLÅING OG NAVNEBYTTE: «Våle regnskapskontor SA» har gått over i historien. Foto: Stian Ormestad.
Det meste forandrer seg over tid, så også jobben i seg sjøl. Den første tida sykla regnskapsføreren rundt på gårdene for å føre regnskapet der. Da var kost og losji inkludert.
Johan Gjelstad ble ansatt som den første regnskapsføreren med ei årslønn på 6.200 kroner. Laget gikk også til innkjøp av en regnemaskin, som kosta svimlende 1.600 kroner! Her blir det bemerket i protokollene at noe av kjøpesummen kunne påregnes å få tilbake i statsstøtte.
Allerede i 1955 fikk regnskapsføreren en fast kontoradresse på Sørby, først i banken og så i det gamle likningskontoret. Leien var 800 kroner per år, pluss 300 kroner for ved.
Det var først i 1986 at regnskapkontoret flytta inn i dagens lokaler i Skaugveien, den gangen sammen med Våle sparebank i splitter nye lokaler.
Kundeforhold gjennom flere generasjoner
Johans sønn, Kristian Gjelstad, tok over som regnskapsfører i 1959, da faren fylte 70 år. Kristian fungerte som daglig leder fram til han ble pensjonist i 1982.
John Haslestad ble ansatt i 1969 og fungerte som leder sammen med Kristian Gjelstad til 1982, og aleine fram til han i sin tur ble pensjonist i 1996. Våren 1996 var Anne Karin Green Hansen konstituert som leder, fram til 1. juli samme år da Trond Antonsen tiltrådte.
Og Trond er med det faktisk bare den fjerde daglige lederen på 65 år, helt siden oppstarten 1953. Det er trygt å si at det har vært lite gjennomtrekk, både når det gjelder ledelse, ansatte og kunder.
ANSATT SIDEN 1980: Bjørg Rita Ravnås (62). Foto: Stian Ormestad.
– Vi har hovedsakelig kunder i landbruket fortsatt, og der fører vi i flere tilfeller gårdsregnskapet for både tredje og fjerde generasjon siden oppstarten, forteller Trond.
«Trond og damene»
I staben har han bare damer, – «Trond og damene», sier folk som er innom.
De fleste har vært ansatt her i både ett, to og tre tiår. Bjørg Rita Ravnås (62) nærmer seg snart fire tiår. Hun starta sin regnskapsførerkarriere her i 1980, og 1. desember hadde hun jobba her i 38 år.
– Da kan man vel konkludere med at du trives i jobben?
– Ja, det er helt sikkert. Det klaffa helt perfekt for meg. Her er det flotte folk, og de fleste som slutter er ved naturlig avgang. Det er en stabil og fin plass å være – hvis du liker regnskap, da!, sier hun og ler.
For man må like tall for å trives i en slik jobb, sjøl om datamaskiner tar over mer og mer av jobben.
– Jeg husker det var spennende med data da jeg begynte å jobbe her, og det er spennende fortsatt den dag i dag. Og det blir ikke mindre spennende framover, sier Bjørg Rita med et stort smil.
Like mye rådgiver som regnskapsfører
På sjefskontoret lengst inn i lokalene, i den ikke-oppussa gamle-delen, sitter enda en som er glad i tall:
– Jeg elsket matte på skolen, og har alltid vært fascinert av mattestykker og regnskap, forteller Trond. Han starta sin karriere på den andre siden av bordet:
– Jeg er egentlig utdanna skatterevisor, og jobben min var å kontrollerte regnskap som andre hadde ført. Men jeg hadde nok mer interesse for å føre regnskap.
Trond er en stolt blåruss, som liker bedre enn noe annet å grave seg ned i bedriftøkonomiske utfordringer.
For en regnskapsfører er like mye en rådgiver. De ser tallene og kan oversette for kundene.
Trond fortsetter som avdelingsleder i Re
STYRELEDEREN PÅ BESØK: Leiv Tore Haugen var den siste styrelederen – og Våle-bonde, som det framgikk at man må være hvis man skulle inneha vervet. Her innom for en prat med daglig leder Trond Antonsen før jul. Foto: Stian Ormestad.
– Kundene kan det faglige de driver med, mens vi kan det økonomiske. Vi ser bedre hvor det bærer hen reint økonomisk. Så vi er nok en del av drifta rundt om i lokalsamfunnet, med alle våre økonomiske innspill. Det er jo jobben vår.
Og Trond blir med videre. Ikke som sjefen over alle sjefer, men som avdelingsleder her i Re.
– Jeg har et perspektiv fram til 67 år, så noen år til blir det. Men jeg begynner å bli voksen, sier 62-åringen og smiler. Det var den tanken som starta prosessen, som nå ender i sammenslåing med en «konkurrent».
– Det starta med at jeg ønska avlastning som daglig leder. Det har sjelden vært helt A4-arbeidstider, og jeg kunne tenke meg å trappe litt ned på alt det utenom-arbeidet.
– Jeg liker å jobbe, og skal stå på videre, men i mer ordna former.
Slår seg sammen for bedre tekniske løsninger
AVISOPPSLAG: Regnskapskontoret bytta navn til «bygdekontor» – men hva i all verden driver et bygdekontor med, lurte Vestfold Arbeiderblad på på begynnelsen av 1980-tallet. Bjørg Rita Ravnås (62) viser fram avisutklippet. Foto: Stian Ormestad.
– Tilslutt sto det mellom å rekruttere en ny daglig leder, eller alternativt en sammenslåing med andre liknende SA-selskap. Det ble det siste.
Våle regnskapskontor SA eies av 250 andelshavere. Alle har betalt et innskudd for å henge med, og denne ordningen videreføres i det sammenslåtte selskapet – som får selskap av flere liknende regnskapskontor på sikt.
Den store gevinsten er de tekniske løsningene.
– Der henger kanskje vi litt etter akkurat nå. Vi er oppe og går på data, men det går mye i papir fortsatt. Løsningene vi sammen kan få til der, er kanskje det mest avgjørende for å søke samarbeid.
En viktig jobb – som fortsatt skal gjøres i Våle
Det skal fortsatt være sju ansatte fordelt på 6,2 årsverk i Våle. Her føres 340 regnskap.
KLARE FOR NYE UTFORDRINGER: Staben på 6,2 årsverk jobber nå under nytt navn, fra og med årsskiftet 2018/2019. Foto: Stian Ormestad.
Trond forteller at det er marked for dem i framtida, også – tross ganske tett med regnskapskontor i Re.
– Det er nok bruk for oss alle, og det ser ut til at vi alle har mer enn nok å finne på.
Sjøl om det er slutt på å melde inn slakt, melkekvoter og drive med forsikring, slik de gjorde i tida da navnet var «Våle bygdekontor».
– Nå er det «bare» regnskap, understreker Trond med en liten latter etter «bare».
Vemodig å miste «Våle» i navnet
For det er en stor og viktig jobb som gjøres i toppetasjen i Skaugveien 2, for bønder og andre næringsdrivende.
Fra og med 1. januar 2019 gjøres jobben under navnet «Pilar regnskap SA».
– Det er vemodig å miste «Våle» i navnet.
Faksimile: ReAvisa, desember 2018.
Denne saken kunne du først lese i papiravisa, desember 2018.
Les mer om lokalt næringsliv i Re.
