HORTEN: Sist torsdag ble Ulf pensjonist, og han har allerede rekki to spellejobber. Nå byttes lange dager i kjøreskolebilen ut med trommestikker, fiskestang og barnebarnepass.
Da Ulf Arne Lauridsen (66) starta som kjøreskolelærer i 1977 var det helt andre tider:
– Teknologien, det er vel det som har forandra seg mest. Bilene er jo noen helt andre i dag, med varsling om avstand til andre biler, linjeskift og allting, automatisk bremsing og duppeditter som hjelper sjåføren.
Den lille ekstra servicen her utpå landet
– Men: Det er fortsatt den som sitter bak rattet som er det aller viktigste når det kommer til trafikksikkerhet!
Ulf brenner for akkurat det. Han har prenta inn i elevene sine at de fysiske lovene gjelder like mye en moderne bil med alle slags hjelpemidler, som en gammel blekkasse fra tida da han starta som kjøreskolelærer.
I løpet av de over førti åra som har gått, har han hjelpa «halve Re» fram til lappen – også ReAvisa-journalisten som skriver denne saken.
Men sjøl om han har hatt mer enn nok å finne på opp gjennom åra, var det en kort periode da det var mindre å gjøre:
– Da begynte jeg å hente og levere elevene, hjemme eller på skolen. Det har jeg fortsatt med i alle år, for det viste seg å være et sjakktrekk. Det er snakk om den lille ekstra servicen her ute på landet, veitu.
Men nå bor ikke Ulf ute på landet lenger. Han har flytta fra Brekkeåsen til andre sida av kommunegrensa til Horten – Løvøya. Her skal han «bli skikkelig gammal», som han sier: – Alt på ett plan, så det blir null problem å bæra meg ut når den dagen kommer!
– Jeg ser vannet hjemmefra, og har bare en fem minutters gåtur for å fiske eller bade. Også har jeg fått et barnebarn, en flott liten gutt. Også har jeg rekki to spellejobber allerede siden jeg ble pensjonist på torsdag!
Kanskje litt rå humor?
For det er planene for pensjonisttilværelsen: Musikk, fiske og barnebarn. Den ferske pensjonisten fyller 67 år i mars.
– Det var på tide å gi seg nå. Jeg har sett andre som har holdt på for lenge, og når jeg har tenkt sånn om andre, så får jeg jaggu tenke det om meg sjøl også. Du skal følge godt med i kjøreskolebilen, og det krever sitt.
For trafikksikkerhet er ingen spøk for 66-åringen. Sjøl om tonen i bilen stort sett har vært lett og ledig. Hans siste arbeidsgiver Juliussen trafikkskole la ut en hilsen på sin Facebook-side på torsdag – likt og kommentert av hundrevis:
«Da har denne skøyeren, gode og dyktige kollega gått over i pensjonistenes rekker. Vi takker Ulf Lauridsen for en fantastisk jobb med trafikksikkerhet i en mannsalder.»
Kommentarene viser at det mangler ikke på takknemlige elever opp gjennom åra: «Den BESTE kjørelæreren!» Og: «Aldri en sur mine, alltid rolig med glimt i øyet, hilsen en elev for 21 år siden».
«Fantastisk artig mann som gjorde læringen morsom». «Lykke til med pensjonisttida! Synd at ikke flere får oppleve ha en så trygg og dyktig kjørelærer.»
«En mann som har gitt mange ungdommer håp i fortvilelse, humor har han alltid hatt, kanskje litt rå, gratulerer med en ny tidsperiode i livet, tror de fleste har forlatt Ulf med et godt smil om munnen», skriver en – og det med rå humor støttes av flere:
– En livsviktig jobb!
– Jeg er vel ikke helt tam, sier Ulf og ler, – og det blir jeg vel aldri, uansett hvor gammal jeg blir. Jeg har hatt det veldig moro på jobb, sammen med elevene mine.
Og dem er det blitt mange av. Med et snitt på 60 elever i året, blir det over 2.500 elever totalt.
– Det har vært et takknemlig yrke. Førerkort er viktig for folk, og sikre sjåfører er viktig for samfunnet. Når det snakkes om trafikksikkerhet, blir kjørelærerne nesten ikke nevnt.
– Det er synd, for den jobben som gjøres av kjørelærerne er livsviktig!