LESERINNLEGG: Vi skriver 2018. Er det ikke på tide å modernisere skolen, følge Finland, og slutte å sende med ungene lekser hjem?, spør Elisabeth Sann (SV) og Heming Olaussen (SV):
Dora Halldisdottir heter ei klok dame bosatt i Norge. Hun er mor, og har skrevet et innlegg om hvordan hun hater lekser.
ET ØNSKE FRA ELEVENE SJØL: Leksefri skole var høyt oppe på ønskelista da Re-ungdommen ble spurt. Foto: Stian Ormestad
Fordi det skaper gnisninger og konflikter i hjemmet. Fordi mange foreldre ikke klarer å «leke lærer» når pensumet passerer 5. klasse-nivå. Fordi ungene er trøtte, og ønsker å gjøre helt andre ting. Hun kaller vårt system for utdatert. Det er det kanskje noe i?
Halldisdottir påpeker at lekser oppsto fordi skolen i Norge stort sett hadde omreisende lærere, som underviste på den enkelte skole et par dager i uka. Leksene kompenserte altså for manglende skoledager. Det er lenge siden.
Det er gjentatte ganger bevist at lekser ikke har noen læringsverdi. Sjekk mengder av forskning. Det er en tradisjon – og en dårlig en.
Halldisdottir referer til sitt opphold i Hawaii i 2016. Der syntes lærerne det var litt eksotisk, for det hadde de aldri hatt. I Malaysia syntes de hele ideen var «litt sånn 1800-tallet, liksom».
Det er alvorlig med et system som befester mange barns selvbilde, når de kveld etter kveld strever og ikke kan få hjelp. «Er jeg dum»? Som også etterlater mange foreldre med opplevelsen av ikke å strekke til. Som reproduserer klasseforskjeller (noen passer boklig lærdom bedre for enn andre).
Hvorfor tviholder vi da på et system som er utdatert? Finland framholdes ofte som en modell for en skole som funker: Der har de ikke lekser. Kanskje vi virkelig skulle ta etter Finland? Elever, både i Re og i Norge, peker på urimelig stress og også psykiske vansker knytta til mengden av lekser. Mange ønsker seg en leksefri skole.
I undersøkelsen «Ung i Re» fra 2017 topper færre lekser/leksefrihet ønskelista til ungdomsskoleelevene. Leksene – eller oppgavene – bør etter SVs syn gjøres på skolen. Utvid skoledagen litt, sørg for kompetente veiledere, og sett barn og foreldre fri.
Det krever ikke mye. Litt penger. Litt vilje.
Hvis ikke vi vil fortsette med å henge fast i gammaldags tenking, da? Fordi det er sånn vi alltid har gjort det? Det er neppe noe solid fundament for morgendagens unge i en verden i sterk forandring.
Heming Olaussen, kommunestyrerepresentant Re (SV)
Elisabeth Sann, medlem av hovedutvalget for oppvekst i Re (SV)
Les også: Viktig, vakkert og morsomt om det å være ung i Re.
Her kan du lese flere leserinnlegg.
