LESERINNLEGG: Senterpartiets førstekandidat til Stortingsvalget Kathrine Kleveland omtalte 8. juni som ”en spesiell dag å være Senterparti-politiker på.” Vel, historiske dager er spesielle, skriver Tove Øygarden (H) i sitt tilsvar.
Torsdag 8. juni vedtok Stortinget en ny kommunestruktur og ny regioninndeling. En dag jeg vil omtale som historisk.
Dagen var nok derfor spesiell for alle politikere som har vært, og er, engasjert i reformarbeidet.
For Senterpartiet måtte denne dagen ikke bare være spesiell, men også en av de enkleste dagene på jobben. Det kan være vanskelig å være politiker; å ta viktige avgjørelser som innbyggerne kanskje ikke vil se resultatet av før langt etter at vår egen periode er over.
Det enkleste er å stemme mot all nytenking, uten å si noe om egne løsninger, eller følgende av et slikt valg.
Regionreformen er et grep for fremtiden. Tanken bak reformen er å bidra til å desentralisere makt ved at oppgaver og ansvar flyttes fra stat til folkevalgte, på regionalt nivå.
Fram mot 2020 vil de nye regionene bli tildelt nye oppgaver, og målet er at en sammenslåing vil frigi ressurser til mer velferd.
Det er 50 år siden forrige kommunereform. Kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de seneste årene flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid.
Begge deler reduserer kommunestyrets innflytelse og dermed det lokale selvstyret.
Vestfold er reformfylket framfor noen. Nye Sandefjord er allerede etablert, og andre sammenslåinger følger på slik at vi i 2020 har redusert antallet kommuner fra 14 til 6.
Alle disse sammenslåingene er basert på frivillighet. Andre steder i landet ser vi at reformen stopper opp som følge av at en eller flere kommuner ikke ønsker en sammensåing.
Jeg mener det er riktig at Stortinget har et overordnet ansvar for å sikre at Norge har en hensiktsmessig forvaltningsstruktur og i siste instans må avgjøre størrelse, og antall kommuner og regioner.
Jeg er takknemlig for at vi i Senterparti-dominerte Re har en ordfører som kanskje satt sin egen popularitet i kommunen til side, som var fremoverlent og fremtidsrettet nok til å se behovet for en sammenslåing for Re.
Mitt håp er at flere kommuner følger på slik at vi får større og sterkere kommuner, slik det er bred politisk enighet om at er det som skal til for å gi likeverdige velferdstjenester over hele landet.
Reformen er nødvendig. Etter 50 år må vi tilpasse oss de endringene samfunnet har fått.
Med Høyre i regjering også etter høstens Stortingsvalg, vil dette viktige reformarbeidet fortsette, og resultatene vil komme innbyggerne til gode.
Med Kathrine Kleveland og Senterpartiet ved makten, er jeg redd arbeidet vil stoppe opp, I verste fall reverseres.
Tove Øygarden
Re Høyre
Leserinnlegg: Farvel til Vestfold som et eget fylke
Leserinnlegg: Vestfold – et foregangsfylke
