REVETAL UNGDOMSSKOLE: Rett oppunder 300 elever, 55 ansatte og en gammel bygning fra slutten av 1960-tallet som snart skal rives til fordel for en helt ny skole. Foto: Stian Ormestad.
REVETAL: Det er ikke første gang det piper i trykk-kokeren på Revetal ungdomsskole, eller på andre hold i Re kommune. Det er vel bra å få ut trykket, så det ikke eksploderer?
Bakgrunn: – Vi skal vise respekt for alle elever. Dette blir tatt tak i!
Det mangler ikke på kritikkverdige forhold i Re, som mer eller mindre overalt ellers. At det kommer fram, er et tegn på et fungerende (lokal)demokrati – med en fri (lokal)presse.
Det skal vi være glad for – vi trenger at kritikken løftes. Men det er hvordan kritikken takles, som er den store prøven.
Og i neste omgang: Hvordan et lokalsamfunn reagerer. Gapestokken har fått sin renessanse, i en moderne versjon på sosiale medier.
ReAvisa blir ikke med ned i skyttergravene. Vi står heller i kuleregnet fra begge sider – som så mange ganger før. Det heter seg at hvis du får like mye kjeft fra alle kanter, da har du gjort en god journalistisk jobb.
ReAvisa vil gjerne være en konstruktiv bidragsyter, og håper vi klarer det med disse ordene, i denne lederen, med disse generelle betraktningene:
For gang på gang viser det seg at «rette tjenestevei» ikke er veien å gå. Det å gå til lokalavisa er som regel siste utvei.
Da har man enten prøvd alt, eller man har ikke trua på at problemene blir tatt tak i på en skikkelig måte.
«Løse ord» og «det hadde ikke blitt tatt seriøst» er det Revetal ungdomsskole-eleven Daniel Aall Skillinghaug (15) sier til ReAvisa om det å gå «rette tjenestevei». Det vil si til lærer eller rektor. Elevrådet har gjennom flere år hatt liknende saker på agendaen, om enn ikke så konkrete saker som denne.
At det koker – og hvorfor, burde være fokuset. Ikke at det slippes ut noe damp nå og da. For den må ut, åkke som, når det først koker.
Dessverre gir et kjapt søk i ReAvisa-arkivet flere treff på negative saker fra Revetal ungdomsskole – der saken til Daniel føyer seg inn i en rekke:
ReAvisa har skrivi om elever som er lei av å være lærer-løse når det ikke blir satt inn vikarer, vi har skrivi om elever som klager over PC-er som ikke fungerer under eksamen, vi har nylig skrivi om en base-elev ved Kirkevoll som følte seg eksludert fra skoleballet, med mer.
Det toppa seg da en foreldrerepresentant trua fra kommunestyrets talerstol med å ta med maskingevær. Det dreide seg riktignok om mursteiner som ramla ned fra veggene på den gamle skolen. Nå står snart en ny ungdomsskole ferdig.
At kritikkverdige forhold forekommer, det må vi leve med. Det er hvordan denne kritikken håndteres som er interessant. For kritikk er ikke bare negativt, det kan faktisk bidra til å løse opp i floker.
Da elevene varslet om ødelagte PC-er som spolerte både undervisning og eksamen, fikk elevene munnkurv. De ville møte opp på ordførerens hjørne for å fortelle om problemene, men ble nekta av rektor.
Dermed fikk PC-saken en annen vri. Det at elevene ble nekta å si ifra ble fokus, ikke hva kritikken i utgangspunktet dreide seg om.
Mye den sammen veien har saken med Daniel tatt, i det ordet «anmeldelse» ble nevnt i rektors spørsmål om bistand fra lensmann. Hun avviser at eleven er anmeldt, men ordet ble nevnt.
Vi har det stort sett fint og flott her i Re, men når det kommer noe negativt – ja, da skjærer det seg litt for ofte. Som ReAvisa-journalist kjenner jeg dette igjen fra flere hold i kommunen.
Som for eksempel – eller rettere sagt det verste eksemplet av dem alle: Varslersaken på gamle Re sjukehjem, der kritikken gikk på glemte avviksmeldinger, lav bemanning, ikke den rette kompetansen på jobb til enhver tid, musefeller i matheisen, mat utgått på dato – ting som er greit å få opp i dagen.
En skulle tru at det ville bli satt pris på å få denne informasjonen, så det kan bli tatt tak i – enten det er arbeidsgiver – les folkevalgt – eller administrativ leder – les kommuneledelse – eller egentlig hvor som helst i organisasjonen.
Men nei, mitt inntrykk er at flere steder i organisasjonen ble fokuset noe helt annet. Rådmannen, for eksempel, visste ingenting da ReAvisa viste fram dokumentasjonen fra sjukehjemmet.
Praten kunne gått slik: «Takk for informasjonen, godt vi ble klar over dette – for dette må vi ta tak i» – punktum.
Men dialogen med de ansvarlige tenderte heller i denne retningen: Hvordan har ReAvisa skaffa seg disse bildene, og fått denne informasjonen fra?
Da det ble klart hvem en av varslerne var, ble hennes vikarvakter fjerna. Det framstår som en slags straff for å si ifra?
ReAvisas inntrykk har over flere år vært at det ikke er særlig ålreit å være en varsler i Re kommune.
Og akkurat det er oppskriften på å få det til å koke.
ReAvisa-saken fra sjukehjemmet ble en sak i riksnyhetene, med NRK-sending fra det neste kommunestyremøtet der varsleren og rådmannen sto ansikt til ansikt på direkten.
Og nå er Daniel sin sak riksnyheter. I kveld ble saken tatt opp i Her og nå på NRK P1, for eksempel.
Det å legge seg flat er blitt nærmest en mote-greie, leser vi av riksmediene om dagen. Men trenden ser ikke ut til å ha fått så godt fotfeste her i Re enda?
Flere burde kanskje blitt flinkere til å legge seg flate – og ta tak i det kritikken dreier seg om. Finne ut om det stemmer, om noe bør gjøres – og i så fall hva? Fokus bør ligge på å lære av kritikk.
Daniel la ut innlegget sitt på Facebook. Det er helt klart: Hvem som helst kan ikke legge ut hva som helst på Facebook. Hva jussen sier, ville rektor finne ut av. Hun mente det var lett å identifisere lærerne i det som ble lagt ut på Facebook og sendt til ReAvisa.
At rektor søker råd hos lensmann et drøyt steinkast unna på Revetal, er ikke noe nytt. De har en tett og løpende kontakt for å jobbe preventivt mot små og store ungdomsproblemer.
Men at det i hennes spørsmål om personvern nevnes «vurdering/anmeldelse» – der «anmeldelse» er nevnt etter skråstreken – er i beste fall uheldig.
ReAvisa har de siste dagene fått flere henvendelser fra elever og foreldre som både kjenner seg igjen – og ikke kjenner seg igjen – i det Daniel skriver.
Bildet er som alltid nyansert. Det poengterte også Daniel i sitt opprinnelige innlegg.
Daniel skriver at dette ikke gjelder alle lærerne, bare noen. For ReAvisa sin del kan vi legge til at det ikke gjelder hele kommuneledelsen, men det gjelder noen, i mer eller mindre grad.
Det er viktig at dette ikke setter seg som en ukultur i organisasjonen. Har det det, i større eller mindre grad? Spørsmålet er hvert fall kommet opp igjen på agendaen – så til de grader.
Satt på spissen kan vi kanskje si: Hadde Re kommune satt like mye inn på å takle kritikk, som å prøve å stoppe den til tider – da hadde mye vært gjort.
Det er uansett viktig å beholde et nyansert blikk. Alle ansatte ved skolen – der to av 55 ansatte er kritisert – får nå kjenne den moderne gapestokken på kroppen. De føler seg hjelpeløse, rettsløse og flere lærere forteller at de er utrygge på jobb.
Rektor forteller at det er blitt sagt unnskyld, og at skolen tar tak i dette. Til ReAvisa sier hun at «sånn skal det ikke være». Så holder det ikke å skvære opp, hvis ikke det hjelper for framtida – så nye elever ikke opplever det samme som Daniel.
Det skjer veldig mye bra på Revetal ungdomsskole og i Re kommune, som vi i ReAvisa skriver om. Det jobbes godt av mange.
Men – vi dekker lokalsamfunnet vårt på både godt og vondt. Så neste gang ReAvisa graver i noe vi stusser på – for det er stadig vekk noe – håper jeg kritiske spørsmål blir møtt med konstruktive svar.
Det skjer i de fleste tilfeller. Men dessverre ikke alle. Og det har vi sett en del eksempler på etter hvert, opp igjennom de åtte åra som ReAvisa har vært i sving.
Les mer om Revetal ungdomsskole.
