VIVESTAD: I Vivestad barnhage har det stått ei rugekasse i vinter, og helt på tampen av mars skjedde det barnehagebarna har gleda seg så veldig til: Seks velskapte kyllinger så dagens lys.
Kyllingene var ventet å klekkes den 20. mars og ReAvisa var på plass i Vivestad for å dekke begivenheten. Men vi var nok for tidlig ute – for kyllingene lot vente på seg.
Men det var nok like før, for eggene rørte på seg og noen syns de så et nebb som titta ut. Barna viste fram rugekassa og var veldig spente på det som skulle skje.
– Se der rører det på seg! Der er det ett til som rugger på seg. Dette er spennende. Hvordan kommer kyllingene til å se ut? Eggene har flere forskjellige farger på skallet, så da blir kanskje kyllingene forskjellige også?
Mens små og store i Vivestad barnehage har ventet på resultatet, har de sett og lest om høner og kyllinger. Styrer i Vivestad Barnehage Anne-Grethe Høifødt forteller at Re bibliotek har vært veldig velvillige og finni bøker til de emnene de tar opp – også denne gangen.
– Mens vi venta på disse kyllingene har vi formet kylling av snø ute, og vi har malt kyllinger på veggen. Vi har satt ei pyntehøne i buret sammen med noen pyntekyllinger for å visualisere våre inntrykk i prosessen.
Ei uke etter at ReAvisa var på besøk fikk vi bilder og melding: – Nå er det seks herlige kyllinger som tripper rundt hos oss og piper, drikker, spiser og blir kosa med.
– Det var sju stykker som klarte seg på veien ut av egget, men onsdag morgen fant vi en livløs, liten kylling i buret.
– Kyllingen fikk navnet Zæppi og vi fant et sted bak barnehagen hvor den kunne begraves. Vi fant ut at det var fint å samle inn litt gress som den kunne ligge på nedi hullet vi gravde. Den fikk også med seg noen fuglefrø.
Barna syntes det var fint å stå i ring rundt hullet. – Vi fant også ut at det var hyggelig å synge en sang før vi la jorda over. Valget falt på «En liten kylling i egget lå»-sangen.
Barnehagen har ei bok som heter «Døden-boka» av Pernilla Stalfelt, som tar for seg hvor naturlig det er å dø for alt liv, både folk og fe, blomster – eller en liten kylling. Slik er det bare. – Ingenting er farlig da, og de døde har det bra. Barna tar dette som den største naturlige del av livet, forteller barnehagestyrer Anne-Grethe.
Hun forteller at ventetida har hjulpet barna til å forstå egenskapene tålmodighet og omsorg.
– Det er naturlig for barn å være i bevegelse, men sammen med kyllingene viser de varsomhet og en herlig respekt for liv og død.