GODE TALL: Statistikken Lars Jørgen Ormestad (AP) viser til tyder på at mye gjøres riktig i Re når det gjelder integrering. Derfor vil Re Arbeiderparti sammen med flertallet i kommunestyret at Re kommune skal bosette 20 flyktninger i 2017. Foto: Stian Ormestad.
REVETAL: – Når vi først tar i mot flyktninger, må vi ta de i mot på en god måte, mener Lars Jørgen Ormestad (AP). Alt tyder på at det klarer vi her i Re.
Tall og statistikk fra Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDI) kan brytes ned til kommune for kommune. Sjekk statistikken for Re kommune her – der vi får full score på ett veldig viktig punkt:
100 prosent av deltakerne som avslutta introprogram var i arbeid eller utdanning året etter, ifølge siste oppdatering. For Norge som helhet er tallet 62 prosent.
I Re kommune utgjør innvandrerne 9,5 prosent av befolkningen per 2015, på landsbasis er tallet 13,4 prosent.
FLYKTNINGER I RE: Mariam Milaji (26) og Firas El Mostafa (37) og deres fem barn er blant de 35 flyktningene som ble bosatt i Re i 2016. Les om deres flukt fra Syria til Re her. Foto: Stian Ormestad.
Blant den snaut ti prosent store innvandrerbefolkningen i Re, er to av tre i arbeid. Det er flere enn snittet for landet forøvrig.
Og det er ikke langt unna det samme tallet for befolkningen unntatt innvandrere. Blant innvandrere var 66 prosent i arbeid i 2014, noen færre i 2015, blant befolkningen unntatt innvandrere var tallene for de samme åra 71 og 69,2 prosent i arbeid.
De fleste innvandrerne som kommer til Re er arbeidsinnvandrere. De fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra Polen, deretter Litauen, Tyskland, Sverige og Danmark.
Flest flyktninger kommer fra Irak i Midt-Østen, Somalia i Afrika og Bosnia-Hercegovina i Europa.
VIL BOSETTE FLERE: – En rørende omsorg for flyktninger fra Re Høyre, sier Heming Olaussen (SV) med et tjukt lag ironi. Foto: Stian Ormestad.
Statistikken viser også at Re kommune er så å si helt på landssnittet for hvor mange flyktninger vi bosetter per innbygger.
Spørsmålet for 2017 er om Re kommune skal bosette 20 flyktninger, som staten ber oss om – eller 15 som rådmannen anbefaler. Rådmann Trond Wifstad forteller om utfordringer i flyktningarbeidet.
I 2016 er det blitt bosatt hele 35 så langt i år – et ekstra høyt tall for Re kommune på grunn av flyktningkrisen.
– Det er greit å være ærlig på at det finnes utfordringer, mener Ulf Lund Halvorsen (MDG) – men han vil likevel heve antallet fra rådmannens halvering fra 30 i 2016 til 15 i 2017, til statens anbefaling på 20 i 2017.
– Det er beklagelig at Norge som land ikke tar et større ansvar for flyktningsituasjonen i verden. Det kan ikke vi gjøre stort med her, men vi kan i det minste som kommune ta i mot det antallet flyktninger vi blir bedt om.
– Rådmannen og hans stab skal berømmes for å jobbe hardt og for å strekke seg langt etter den politiske viljen om at Re skal være en varm kommune – også for flyktninger som trenger et sted å bo.
FIKK FLERTALLET MED SEG: Ulf Lund Halvorsen (MDG) argumenterer for å ta i mot 20 flyktninger, som staten ber oss om. Her ser vi ham sammen med «arvtakeren» i kommunestyret, Kari Proos. Hun tar over MDGs sete på nyåret, ettersom Lund Halvorsen har meldt flytting til Tønsberg. Foto: Stian Ormestad.
Flertallet støtter forslaget om å ta i mot 20 flyktninger til neste år; AP, SP, KrF, V, SV og MDG. Det blir bare Høyre og FrP som stemmer i mot tilslutt.
Trond Ekstrøm (FrP) viser til at Re FrP har fulgt rådmannens anbefaling, år etter år. Det skjer også denne gangen.
– I tillegg til det antallet vi vedtar nå, hører vi også om at det kommer til å bli en del familiegjenforening. Det må vi også ta høyde for, rett og slett.
– Det er kvalitet som teller, ikke kvantitet, mener Tove Øygarden (H). – Re kommune må ha kapasitet til å hjelpe hver enkelt flyktning, og alt det hver enkelt har med seg av bagasje av traumer og vonde opplevelser.
– Vi må være bevist på hvor mange vi kan ta i mot – på en god måte. Det er også å vise raushet, mener Øygarden – som vil begrense antallet til 15.
SIER NEI: Tove Øygarden (H) vil ikke ta i mot så mange flyktninger til Re som staten – og hennes egen blå-blå regjering – ber oss om. Høyre får bare støtte fra FrP om å bosette 15 flyktninger i 2017. Foto: Stian Ormestad.
– En rørende omsorg for flyktninger fra Re Høyre, sier Heming Olaussen (SV) med et tjukt lag ironi.
– Men med den omsorgen vil mange flyktninger, som har fått innvilget opphold, fortsette å bo i mottak, hvis ikke vi eller andre kommuner tar de i mot. Hva slags omsorg er det?
Senterpartiet signaliserer støtte til forslaget om 20, men Heidi Myhre (SP) mener kommunene må legge press på IMDI for økte statlige overføringer.
Lars Jørgen Ormestad (AP) viser til statistikken for Re, der det kommer fram gode tall for integreringen i vår kommune.
– Når vi først tar i mot flyktninger, må vi også klare å ta de i mot på en god måte. Alt tyder på at det klarer vi her i Re.
FAMILIEGJENFORENING: Trond Ekstrøm (FrP) minner om familiegjenforening – som kommer i tillegg til det antallet våre folkevalgte vedtar å bosette. Derfor vil FrP begrense antallet til 15. Foto: Stian Ormestad.
Statistikken for Re er basert på små tall, men likevel – det er gode tall som også blir lagt merke til i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
– Det ligger an til en rekordhøy bosetting i år, med over 15.000 bosatte flyktninger i Norge. Kommunene har gjort en formidabel jobb. Re kommune har bosatt hele 35 flyktninger så langt i år, forteller Morten Tjessem, seksjonsleder regionkontor Øst.
– Det er tydelig at det også jobbes godt med integrering av flyktninger i Re kommune, ettersom samtlige deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet for flyktninger i 2013 er i jobb eller utdanning i dag. Det er langt over landsgjennomsnittet, sier Tjessem til ReAvisa.
FLYKTA PÅ GRUNN AV BARNA: Mariam Milaji (26) har minstejenta Rimes (2) på fanget. Hun ble født mens familien var registrert som flyktninger i Libanon. Les hele historien om reisen fra Syria til Re her. Foto: Stian Ormestad.
Les også: Vi visste ikke at det fantes så mye gjestfrihet og smil!
Les også: Frivillige hjelper flyktninger i Re
Les også: Re er fredlig, men veldig kaldt!
Les om også om integrering i ReAvisa, november 2016. Under Statsborgerseremonien i Tønsberg tidligere i år ble det sagt at det er best å være ny i Norge på små steder – her lykkes integreringen best.
Les om integrering på fotballbanen: – Det er morsomt at vi kan være sammen på denne måten