LESERINNLEGG: Vi bryter unyanserte økonomiske tolkninger ned til hva dette handler om: Å bli nektet en stemme i en langtidsavgjørelse som er så viktig at det går på tvers av partipolitikk, alder, yrke eller personlige interesser, skriver Jenny Wedde i dette leserinnlegget.
Loading ...
Loading ...
Ungt Politisk Engasjement – Må vi stå på partistands eller bli raddisser for å få en stemme?
Det går ikke en dag hvor jeg ikke er utrolig takknemlig for at nettopp jeg har vunnet tidenes lotteri og får muligheten til å vokse opp i ett av verdens beste land å bo i.
Nettopp derfor anser jeg ingenting som viktigere enn å opprettholde og forme vår demokratiske velferdsstat akkurat slik vi vil ha den.
”Vi” som i den norske befolkning, ”vi” som i innbyggerne i Re kommune og ”vi” som i den yngre generasjon, som skal leve og ta del i både Norge og lokalsamfunnene våre i mange tiår fremover.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å reflektere litt rundt ungt politisk engasjement i dag og hvordan det bør fremmes i aktuelle saker som prosessen rundt kommunesammenslåing.
”Politikk” er definert bredt som samspillet mellom staten og det øvrige samfunn rundt utforming av samfunnsutvikling.
For de unge kan dette samspillet virke så komplisert, upersonlig og kanskje til og med overflødig at de velger å ikke engasjere seg.
Jeg vil da stille spørsmålet: Hvorfor tror politikerne i Re det blir oppfattet slik?
Hvorfor tror de mange unge antar at de enten må stå på stands for å fronte et politisk parti 100 % eller være ”raddiss” i Natur og Ungdom for å være en del av samfunnsutviklingen?
Er det så rart at forvirringen blir komplett da vi i det ene øyeblikket blir fortalt at folkeavstemningen er der for at vi skal kunne ta del i utformingen av vår fremtid, og i det andre øyeblikket så er visst vår mening overflødig?
Jeg tror mye av svaret ligger i at vi i vår materialistiske og demokratiske overflod har beveget oss i stor grad bort fra konseptet om folkestyre mot konseptet om elitestyre.
Her er det for lang vei fra den vanlige mannen i gata og opp til toppen, og han har igjen for liten grad av påvirkning etter at valgseddelen er sluppet i urna.
Vi blir lært på skolen at demokrati er det mest etisk riktig fundamentet i et samfunn og vi blir vist skrekk-eksempler på diktaturer hvor makteliten neglisjerer og undertrykker folket sitt til døde på daglig basis.
Betyr det at så lenge vi har tak over hodet, spiser to og tre porsjoner til middag hver dag og reiser til syden minst en gang i året, kan vi ta oss råd til å snu ryggen til dette fundamentet?
Betyr det at vi betingelsesløst bør overlate de viktige avgjørelsene til de som mener de har de faglige forutsetningene til å forme samfunnet til ”det felles beste”?
Betyr det at siden vi blir fortalt at vi ikke er kompetente nok fordi vi stemmer med følelser, skal vi la urettferdighet passere og glemme alt hva fedrene har kjempet og mødrene har grett for det siste århundret?
Frihet er ikke en borgerlig fordom slik en viss (u)populær russisk statsleder har påstått en gang i tiden, og er det noe jeg har lært så er det at det finnes ingenting som objektive sannheter angående hva som er ”det felles beste”. Dette er jo nettopp vårt politiske system og vår partipolitikk et levende eksempel på.
Vi mennesker vil alltid være subjektive, og ved å fortelle meg at jeg derfor skal overlate store spørsmål som former min fremtid til de som ”vet hva de driver med”, fronter man en umyndiggjøring av befolkningen og en total uvilje til å fremme direkte lokaldemokrati.
Jeg kan allikevel med glede avslutte med å fortelle at jeg med mine 21 år har sett mer politisk engasjement og diskusjon blant mine unge ”med-reinger” de siste to-tre ukene enn noensinne.
Det er fordi vi parti-uavhengige, som i det siste har gått inn for å belyse denne udemokratiske prosessen, har det unike utgangspunkt at vi bryter unyanserte økonomiske tolkninger og klønete, men kloke innbyggerundersøkelser ned til hva dette handler om.
Det handler om å bli nektet en stemme i en langtidsavgjørelse som er så viktig at det går på tvers av partipolitikk, alder, yrke eller personlige interesser. Det handler om det Re vi, både gammel og ung har vokst opp i, og som det viser seg at vi unge faktisk holder kjærere enn alle andre aldersgrupper i kommunen.
Les også: Ringerunden er i gang – hvilken retning velger du?
Les også ReAvisas oppsummering av folkemøtene: Pilene peker i alle retninger.
Les også om Re kommune – som setter rekord i den korteste levetida for en kommune gjennom hele norgeshistorien.
Det har vært mye snakk om hva vi i Re mener om byene rundt oss. Hva mener byfolk om Re?
Her kan du lese mer om temaet kommunesammenslåing – og her finner du flere leserinnlegg om dette og andre tema.
– ANNONSE –