INGEN SKAM Å SNU: Arne Nåtedal fra Hengsrød setter flere spørsmålstegn ved argumentene for sammenslåing. Foto: Stian Ormestad.
LESERINNLEGG: – Det er ingen skam å snu!, mener Arne Nåtedal. Hovedargumentet om økonomi ikke holder i sammenslåingsdebatten, skriver han i dette leserinnlegget.
Loading ...
Loading ...
Økonomi – når beslutningsgrunnlaget svikter – men det er ingen skam å snu!
Et hovedargument for kommunesammeslåing har vært økonomi – dels fordi større kommuner visstnok er mer effektive og billigere å drive, og dels fordi det utløser mer støtte.
Ser vi på det første argumentet – effektiviseringspotensialet, inneholder PWC-rapporten på side 48 en graf basert på KOSTRAtall fra 2015.
Av denne fremkommer det tydelig at det er en vesentlig forskjell på kommuner med for eksempel 5.000 og 10.000 innbyggere, mens fra 10.000 flater det ut.
I rapporten skriver PWC at kostnadene flater ved innbyggertall 30.000, det er ikke mulig å se ut fra grafen.
Dette stilte jeg spørsmål ved i et av folkemøtene, uten at PWCs mann eller noen fra kommunen kunne gi noen forklaring.
Er det ikke litt underlig, når grafen og rapporten inngår i beslutningsgrunnlaget?
Tilsvarende graf finnes på side 104 i Inger Christensens rapport om «flersenterkommunen» (vedlagt), basert på KOSTRA-tall fra 2013. Denne har en litt annen skalering og går ikke lenger enn til 20.0000 innbyggere:
Uansett viser begge grafer at det er minimalt potensiale for besparelser fra 9-10.000 (der Re er) og oppover til en eventuell sammenslått kommune.
Ut fra dataene som er plotta er det snakk om kanskje 3.000 vs 3.500 kroner pr innbygger, altså skarve 5 millioner for 10.000 innbyggere.
Ser man på regnestykket som presenteres for konsekvensen av å la Re bestå som egen kommune, har tall helt opp i over 30 millioner årlig blitt presentert.
Dette inkluderer imidlertid dagens inndelingstilskudd på 8.7 millioner, som alle vet skal trappes ned fra 2017. Hvordan er det mulig at dette tas med i en slik sammenligning?
Skal man sammenligne noe må det ihvertfall være situasjonen etter at Res inndelingstilskudd er borte, hhv med og uten sammenslåing.
At man forsøker å blåse opp differansen til så store tall som mulig ved å ta med ikke-relevante poster syns jeg ikke er greit.
Videre viser inntektssystemet å ramme Re mindre hardt enn først antatt, og i samme retning trekker bortfall av eiendomsskatt ved en eventuell sammenslåing.
Premiepengene fra Sanner tar en dag slutt, så i et lengre perspektiv er det hva man klarer å få til i ordinær drift som teller. Med skiftende regjeringer og endringer i inntektene, er det da så sikkert at det er bedre å være stor?
Et annet argument for storkommune er at det skal gi «bedre tjenester til innbyggerne».
Det må vel bety at kommuner større enn 30-40.000 innbyggere har fantastiske tjenester, og at innbyggerne i disse kommunene er mye mer fornøyd enn oss i Re?
Tvert i mot, alle innbyggerundersøkelser viser at det er i små kommuner innbyggerne er mest fornøyd.
I innbyggerundersøkelsen foretatt av Sentio i 2012, ble innbyggerne i 100 kommuner bedt om å rangere forskjellige sider ved sin kommune, bl.a. tjenestetilbud, bostedsforhold, demokrati etc.
Ingen av de største kommunene var i nærheten av topp 10, ifølge Kommunal Rapport.
Tvert i mot var det de små kommunene som kom best ut.
Hvordan rimer dette med argumentet om sammenslåing for å oppnå «bedre tjenester»?
Jeg er optimist! Optimist på Re sine vegne! Fra starten av var jeg tilhenger av sammenslåing av Våle og Ramnes som to jamnstore og likeverdige kommuner.
Med den utviklingen og given vi ser, og alt det positive som skjer her i kommunen kan jeg ikke skjønne at ikke Re har livets rett!
Jeg snakker omtrent daglig med folk som er frustrert over hvordan denne saken har utvikla seg, og den uavklarte situasjonen som har oppstått etter kommunestyrets «wildcard»-vedtak 21. juni.
Som Vigbjørn Bue skrev i TB tyder mye på at uansett hvilket alternativ som velges, vil minst 60 % av oss være misfornøyd.
Det virker som majoriteten av våre politikere heller ikke er bekvem med situasjonen. Man skulle tro at de ville ta del i ordskiftet i avisene, og svare på innspill og kommentarer man får, men bortsett fra de ivrigste tilhengerne av storkommune har det vært ganske taust.
Det tyder på at man her har gjort noe man helst ikke vil snakke om.
Noen ganger tar man et valg man tror er riktig, og så viser det seg å ikke være så greit likevel.
Det ser vi på den uavklarte situasjonen vi har nå, en innbyggerundersøkelse som sannsynligvis spriker i alle retninger, og et kommunestyre som ikke vet hvordan de skal tolke den. Og i buskene lurer «oppsplittingsspøkelset».
Er det verdt å risikere dette?
Det er ingen skam å snu, jeg inviterer med dette kommunestyret til å stoppe opp, ta et skritt tilbake og fatte nytt vedtak om å la Re bestå som egen kommune!
Det behøver slett ikke være noe prestisje i dette. Ingen bruer er brent og ingen kommer til å hovere over et slikt valg.
Folk kommer derimot til å ta dere i hånda og takke dere for å våge å satse på kommunen dere er valgt til å styre!
La oss sammen fortsette å bygge vår kommune – Re kommune!
Arne Nåtedal
Les også: Ringerunden er i gang – hvilken retning velger du?
Les også ReAvisas oppsummering av folkemøtene: Pilene peker i alle retninger.
Les også om Re kommune – som setter rekord i den korteste levetida for en kommune gjennom hele norgeshistorien.
Det har vært mye snakk om hva vi i Re mener om byene rundt oss. Hva mener byfolk om Re?
Her kan du lese mer om temaet kommunesammenslåing – og her finner du flere leserinnlegg om dette og andre tema.
– ANNONSE –