LOKALPOLITIKK I RE: Tønsberg har vel heller ingen Sareptas krukke, etter akkurat å ha kvitta seg med Robek? Så what’s in it for oss i Re? Utover fagre og intetsigende ord og vendinger, spør Heming Olaussen (SV) i dette leserinnlegget.
Loading ...Tønsbergs Blad har på lederplass behandla det valget Re kommunestyre står overfor 21.9. når vi skal velge ekteskapspartner etter noen måneders beiling; Holmestrand, Horten eller Re.
TB er naturlig nok opptatt av alle fordelene ved en sammenslåing mellom Tønsberg og Re (tidligere kalt «Reberg» i samme avis – men ikke denne gangen…).
Taktisk klokt nok påpeker avisa nå alle fordelene Tønsberg vil ha av å slå seg sammen med Re – som en engasjert lokalbefolkning (Sic! – engasjert, men uten retten til å faktisk stemme over valget) – et bredt næringsliv, stort landbruk og store arealer.
«Re og Revetal vil ikke bli noen bakevje i en felles kommune med Tønsberg, tvert i mot er det her potensialet for vekst er størst» proklamerer TB, som oppfordrer byens politikere til å «vise en aktiv holdning overfor Re, preget av vilje til å bygge en ny og bedre kommune i fellesskap, basert på det beste av de to gamle».
Det er gode ord. Noen vil kanskje si fine ord. Uansett vil det være praksis som teller.
Re SV er kjent for vår motstand mot oppgivelsen av Re som sjølstendig kommune. Vi mener kommunestyrets nedleggelsesvedtak bygger på feil premisser. Det toget er imidlertid gått.
Makta rår, etter en prosess der ikke minst fylkesmann Lae og kommunalminister Sanner har opptrådt som gammaldagse embedsmenn høyt hevet over det lokale sjølstyret, med bruk av både agn, makt og trusler for å få de gjenstridige («engasjerte») reingene til å gi opp egen kommune.
Nå skal også Re SV måtte velge framtidig partner i dette semi-tvangsekteskapet.
Tønsberg er sjølsagt en meget aktuell kandidat, av gode grunner, slik både rådmannen og Price Waterhouse Cooper peker på (i en rapport som bærer veldig preg av «klipp og lim» mer enn et profesjonelt stykke arbeid).
Men altså Tønsberg? Ja – hva mener Tønsbergs politikere om Res innflytelse i ny kommune? Hvor mange kommunestyrerepresentanter bør det være? Bør det etableres noen sikringsordninger som ivaretar Res interesser over tid?
Politikk er som kjent makt, og alle fagre løfter fra forlovelsestida har en tendens til å blekne over åra. Som ordfører Thorvald Hillestad sa på et møte i Høyjord da høyjordingene skulle vurdere Sandefjord opp mot Re: «Løfter som skolestruktur har datostempling. De varer nøyaktig en kommunestyreperiode».
Han likte ikke det, Sandefjordordføreren. Nå varsler den nye rådmannen i nye Sandefjord at det må komme kraftige kutt: Summen av de tre SAS-kommunenes økonomiplaner er ikke bærekraftige..
Så cut the crap: Hvilke løfter er Tønsberg-politikerne villige til å gi oss mht. det som virkelig betyr noe: Skolene våre. Barnehagene. Helsehuset og bemanning i omsorgstjenestene. At de som trenger kommunal omsorg mest, skal sikres også for framtida – innen omsorgs for utviklingshemmete, barnevern, psykiatri m.m. Mht. idrettens og de frivillige organisasjonenes betingelser.
Suksessen SmART oppvekst – vil Tønsberg videreføre dette konseptet? Hva med grendene våre – vil de oppleve en blomstring eller en nedbygging? Arbeidsplasser – vil de komme i Re eller helt andre steder i «storkommunen»?
Det er blant annet dette det handler om, som TB så riktig påpeker: Tjenestenivået.
Avisa begrenser seg til perspektivet «rekruttering av fagfolk/større fagmiljøer». Dette er viktig, men vel så viktig er det at kommunesammenslåing ikke medfører sentralisering og avvikling av det offentlige tilbudet der folk bor.
I så måte er ikke sporene fra Sem eller Hogsnes/Bjellandåsen særlig beroligende.
Tønsberg har vel heller ingen Sareptas krukke, etter akkurat å ha kvitta seg med Robek? Så what’s in it for oss i Re? Utover fagre og intetsigende ord og vendinger?
Konkurrentene vaker i sivet..
Heming Olaussen, kommunestyrerepresentant Re SV
Her kan du lese mer om temaet kommunesammenslåing – og her finner du flere leserinnlegg om dette og andre tema.
– ANNONSE –