LESERINNLEGG: Formannskapets flertall vil redusere eiendomsskatten – men bare for de som eier mest, skriver Heming Olaussen (SV) i dette leserinnlegget.
Som alle reinger veit, er det fra 2016 innført eiendomsskatt i Re. Kommunestyret har bestemt at vi skal ha en generell eiendomsskatt, dvs. for bolig, næring, verker og bruk.
Alle skal med i spleiselaget, som først og fremst betyr at vi sikrer bygging av ny ungdomsskole og vedlikehold av barneskolene våre. Begge deler er sårt tiltrengt.
Denne måten å gjøre det på, betyr at alle må bidra med sitt til å bygge velferden i Re, enten de heter Gjelsten eller Hvermannsen. Og – jo mer eiendom du eier, jo mer må du bidra. Et kjent prinsipp i norsk skattepolitikk og i den norske velferdsstaten.
Rådmannen hadde anslått de årlige inntektene fra eiendomsskatten til ca. 13 millioner pr. år. Etter å ha brukt 1 million på å taksere og beregne eiendommene som skal skattlegges, viser det seg gledelig nok at inntektene blir ca. 3,5 millioner kroner høyere.
Mer til fellesskapet, til glede for barn og unge, lærere og foreldre.
I siste møte i formannskapet dukker så ordføreren opp med et troll i esken sin: Han vil fjerne merinntekten på 3,5 millioner kroner. Og han vil at Re ikke skal kreve inn skatt fra de som har bredest skuldre – på næring, verker og bruk.
Bjørn Rune Gjelsten og NOAH Langøya kan smile enda bredere, og la enda noen flere millioner drysse som milde engangsgaver til Re for å forbedre sitt eget image som velgjører overfor en velvillig kommune.
Kred til AP som stemte mot forslaget. Men alle de andre partiene i formannskapet – Høyre, FrP og KrF – støttet SPs forslag om en slags omvendt Robin Hood-politikk i Re: De som eier mest skal betale minst i forhold til betalingsevne.
Mange av SPs kjernevelgere kan smile fornøyd, og de borgerlige partiene kan glede seg over å ha sådd mistillit til hele eiendomsskatten – den kommer nå til å bli oppfatta som urettferdig.
I motsetning til det som var ideen – en rettferdig skatt der alle med eiendom bidrar etter evne. I en dugnad må som kjent alle bidra, og ingen sluntre unna.
Det største paradokset er likevel at flertallspartiene mener at vi ikke trenger de 3,5 millionene i kommunebudsjettet! De – som har hamret igjen og igjen på at vi MÅ slå oss sammen med en annen kommune pga forverring av økonomien – vil nå glatt fjerne 3,5 millioner kroner fra budsjettet.
Når vi veit at nytt inntektssystem gir oss et årlig tap på 4,1 millioner kroner, så ser man at disse partiene driver med dobbelt bokholderi.
Når man i tillegg veit at de samme partiene legger til grunn at vi skal ha opphørt som egen kommune seinest innen 1.1.2020, blir saken enda mer uforståelig.
Ordførerens begrunnelse er hensynet til næringsdrivende – altså at Re vil tape i konkurranse med nabokommuner i konkurransen om å tiltrekke oss næringsdrivende. Men dette er i høyden et midlertidig problem som vil gjelde et par-tre år.
Ved sammenslåing vil Re måtte oppgi eiendomsskatten, og tape alle de 16,5 millioner kronene! Hvorfor ikke vente til da, i det minste? 3,5 millioner kroner i tre år gir en (mer-)inntekt på over 10 millioner – penger som hadde kommet meget godt med til en dyrere ungdomsskole og presserende behov for vedlikehold av spesielt Solerød, Ramnes og Kirkevoll skoler.
Men nei – omsorgen for de stakkars velstående var større enn omsorgen for barn og unge, foreldre og lærere. Vi får håpe kommunestyret 21.6. vil rette opp forvirringa fra formannskapets flertall. Det er enda mulig å snu.
Heming Olaussen, Re SV