FØRSTE FEIRING I RE PÅ LENGE: Bare i Re er det 12-13 kurdiske familier. Venner og kjente fra andre steder deltok også på nyttårsfeiringa på Revetal 20. mars. Damene hadde kledd seg opp i sine fargerike, lekre kjoler og mennene i tradisjonsrike drakter. Foto: Synne Eggum Myrvang.
REVETAL: Svært bål og festkledde kurdere feira kurdisk nyttår på Revetal i går. – Nå håper vi det kan bli en tradisjon, sier Rondek Mohammad.
Det er lenge siden feiring av kurdisk nyttår, «Newroz», sist fant sted i Re.
– Jeg synes jeg kan huske det en gang da jeg var liten, men vi har stort sett pleid å reise til Tønsberg eller andre steder, forteller Hawri Yousef (20) fra Brår. Hun har bodd her i over 14 år.
– Vi er 12-13 kurdiske familier her i Re, og så kommer det venner og familie fra andre steder i landet, forteller hun. Blant annet har bestevenninna Dimen fra Grimstad kommet for å feire det som er kurdernes aller største høytid.
KURDISK SANG OG DANS: Hawri Yousef (20) fra Re og bestevenninna Dimen Mamle fra Grimstad danser rundt Newroz-bålet på Revetal. Foto: Synne Eggum Myrvang.
Aller viktigst for høytiden er båltenningen. I middelalderparken på Revetal er det allerede satt opp et svært bål, og straks det er tent settes det i gang med kurdisk sang og dans mens mørket faller på.
– Med bålet brennes all vår ulykke bort og det gir oss varme og energi til å gå inn i det nye året, forteller Jamal Tadayoun fra Andebu før han haster tilbake til dansinga rundt bålet.
FRA ANDEBU TIL RE FOR Å FEIRE: Jamal fra Andebu er forsanger og gledesspreder i gruppa, og elsker helt tydelig feiringa. Foto: Synne Eggum Myrvang.
– Han lærte oss barna alle dansene da vi var små også, minnes Hawri med et smil.
Alle ønsker hverandre godt nyttår, «jazhnetan piroz bit». I følge kurdisk tidsregning går vi nå inn i år 2716, og nyttår feires alltid natt til 21. mars.
– Vi feirer selvsagt også vanlig nyttår og følger den vanlige kalenderen, forteller Hawri og ler.
– Men dette er den gamle tradisjonen og den største feiringa for oss kurdere, helt uavhengig av religion.
Fakta om kurdere:
- Etnisk folkegruppe fra Kurdistan med tilhørende språk, kultur og tradisjoner
- Kurdistan er en geografisk betegnelse på grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria
- Det finnes mellom 25 og 30 millioner kurdere i verden
- Etter kurdisk tidsregning går vi nå inn i år 2716
- Kilde: Store norske leksikon, www.snl.no
FØRST DANS, SÅ FESTMÅLTID: Rondek Mohammad (i grønt) og Cheman Akram (i grått og sort) er blant kveldens mange kokker, og maten de har med hjemmefra venter i underetasjen etter bålseansen på Revetal. Foto: Synne Eggum Myrvang.
Feiringa fortsetter i underetasjen i Ramneshallen.
– Alle har med seg litt mat hver som de har laget hjemme, forteller Rondek Mohammad og Cheman Akram fra Re.
– Særlig typisk for kurdisk mat er ris- og kjøttretter som er krydra godt, forteller Cheman.
Rondek har også bakt gulrotkake og dekorert den med det kurdiske flagget.
Hun savner en møteplass for kurdere i Re, men er glad for at de har fått til feiringa og håper at det kan bli en tradisjon:
– Som kurder kan det bli ensomt om man ikke får til samlinger som dette. Vi er helt avhengig av at det kommer nok folk for at det skal gå med tanke på leie av lokale også videre, forteller hun.
BÅLET ER VIKTIG: – Med bålet brennes all vår ulykke bort og det gir oss varme og energi til å gå inn i det nye året. Foto: Synne Eggum Myrvang.
I et større perspektiv er det likevel fint å være kurder i Re:
– I Tyrkia for eksempel, får man ikke engang snakke kurdisk, og i hvert fall ikke feire Newroz, forteller Hawri. Det kurdiske folk kjemper fortsatt en stor kamp for sine kulturelle rettigheter.
– Men det er deilig å være kurder i Re og Norge, er Hawri klar på.
LEK OG MORO: De minste barna koser seg også gløgg med nyttårsfeiring. – Vi får godteri, og så leker vi, stråler de. – Nå leker vi at vi er hunder og at sugerøra er hundebeina, forteller de ivrige ungene. Foto: Synne Eggum Myrvang.
Les også: – Vi visste ikke at det fantes så mye gjestfrihet og smil
