FREDSAKTIVIST HELE SITT LIV: – Jeg har protestert mot enhver krig, i hele mitt liv. Det er mitt livs kamp å få folk til å skjønne at krig ikke er løsningen på noen verdens ting, sier Elisabeth Chapman (88), bedre kjent som Betty – tidligere helsesøster i Ramnes. Foto: Stian Ormestad.
BERGSÅSEN: Etter et langt liv som helsesøster og fredsaktivist jobber Elizabeth Chapman (88) like energisk for sin hjertesak.
Elizabeth Chapman (88) – bedre kjent som Betty, tidligere helsesøster i Ramnes – ble født i USA like etter 1. verdenskrig, krigen som ble sagt at skulle gjøre slutt på alle kriger.
Folkeforbundet ble oppretta, men det ble kjapt et organ for nasjoner med for mye makt. Samme skjer med FN i dag, med stormaktenes vetorett blant annet, mener Betty.
Hun har alltid hatt et sterkt fredsengasjement.
– Jeg har protestert mot enhver krig, i hele mitt liv. Det er mitt livs kamp å få folk til å skjønne at krig ikke er løsningen på noen verdens ting.
Betty bruker mye av tida si til å svare på eposter og skrive brev. Hun skriver til statsråder, stortingsrepresentanter og departement. Sist til forsvarsministeren, med svar tilbake.
– Jeg er så naiv at jeg tror hvem som helst av oss kan gå rett til topps med det vi mener. Jeg har stor tro på den enkeltes engasjement, og at alle burde si hva vi mener. Til hvem man vil, og gjerne direkte til de som sitter med makta.
De gangene hun får svar, er de mer eller mindre oppløftende. – Det er ofte «god dag mann økseskaft-svar».
FLITTIGE HENDER: Gamle hender har jobba mange år som helsesøster, og nå gjør de nytta på tastaturet for å skrive brev og eposter – til andre fredsaktivister og til ministere og stortingspolitikere. Papirbunken er stor når Betty kommer innom ReAvisa-kontoret. Foto: Stian Ormestad.
Hver dag sitter Betty ved skrivebordet hjemme i Bergsåsen og svarer på mange eposter, spesielt fra USA og folk der som prøver å gå i mot politikken som føres der. Som for eksempel våpensalg til Israel.
Betty mener det er helt feil å sende mer våpen til Midtøsten, eller å gå til krig mot ekstremister som IS. – Ekstremisme er et resultat av krigene som allerede er ført i regionen. Mer krig vil bare føre til mer ekstremisme.
Når vestlige politikere gjør det samme gang på gang, det vil si å sende inn bombefly, fører ikke den vestlige krigsstrategien fram, men det er alltid det motsatte som oppnås – mer steile fronter, mer grobunn for ekstremisme både der og her hjemme, mener Betty.
– Det er akkurat som en evig runddans, en ond sirkel. Vi må finne en helt annen tilnærming til dette. Krig fører til hat, og hat er en av de verste tingene å bli kvitt, sier Betty.
– Det er lenge siden borgerkrigen i USA, men fortsatt finnes det et hat nedarvet gjennom generasjoner, viser Betty til.
Hun mener vi må se på årsakene til krig. For eksempel er flyktningstrømmen en direkte følge av krig. På samme måte mener Betty at IS er et resultat av tidligere kriger. Kriger vi mer, får vi mer hat og ekstremisme.
– Vi er mange fredsorganisasjoner som føler vi ikke kommer til orde i debatten. Heller ikke de gode, oppløftende sakene kommer godt nok fram i media, mener Betty.
Som for eksempel at Obama og Putin i G2-møte gikk inn for våpenhvile, fredssamtaler og en overgangsregjering i Syria.
– Det er også flere kilder i militære som mener at taktikken om å gå til krig er feilslått. Også dette burde mediene tatt mer tak i, mener hun.
BRUKER MYE TID: Betty har orden i papirene. Det går mye tid til å holde kontakten med andre fredsaktivister, verden over. Hun fortviler over at mediene fokuserer på krig og elendighet, og ikke all den flotte jobben som gjøres for fred. Arkivfoto: Stian Ormestad.
– Hvor lenge er det siden du har hørt fra en fredsorganisasjon i nyhetene? Det er bare krig og elendighet som spres. Fredsorganisasjonenes stemmer må bli hørt. Dette er et stort problem!
En viktig kampsak er fredsskatt, der folk kunne reservere seg mot at deres skattepenger gikk til å finansiere krigføring. Etter mye lobbyering, har iniativtakerne valgt å opprette et frivillig fredsfond.
– Får vi mange nok med, så kanskje myndighetene skjønner at dette er en vei å gå. Vi trenger ikke en eller to som gir en million, men veldig mange som gir 500 kroner hver.
Betty flytta med mann og to barn fra USA til Norge i 1954, delvis på grunn av en «forferdelig senator ved navn McCarthy» – og delvis på grunn av ektemannens studier.
Av alle ting skulle han studere norske dialekter, og Betty ble med på lasset Norge rundt – før hun slo seg ned i Bergsåsen i Ramnes for snart 40 år siden. Her ble hun helsesøster – og fredsaktivist.
– Du må ikke blåse opp hva jeg har sagt og gjort. Det er saken som er viktig, veit du.
STORT FREDSENGASJEMENT I EI LITA DAME: ReAvisa skrev også om Betty for fem år siden: Stort fredsengasjement i ei lita dame. Det utrettelige fredsengasjementet er lett å la seg imponere av. Faksimile: ReAvisa, mai 2010.