BEKYMRA, MEN FORSTÅELSESFULL: – Jeg skjønte at det ikke var noen vei utenom. Hun bare må gjøre dette, sier en smått bekymra, men forståelsesfull samboer Øivind Tønnesen. – Det er mange nok av oss som bare sitter i sofaen og ser på. Jeg er stolt av Ingunn som er fast bestemt på å utrette noe. Foto: Stian Ormestad.
REVETAL: Ingunn Dahl Karlsen (52) fra Våle vil hjelpe der det trengs aller mest.
Ingunn Dahl Karlsen (52) fra Våle reiser til Lesbos i Hellas som frivillig hjelpearbeider. Avreise er 12. desember 2015, og et følge på fem helsearbeidere skal jobbe der i ei uke.
Den lille delegasjonen skal først og fremst hjelpe barn og mødre.
– Jeg har hatt det forferdelig vondt inni meg, en uro over å ikke kunne hjelpe til nok. Jeg kan ikke sitte og se på katastrofen lenger. Nå som jeg veit jeg skal dra, har jeg fått en ro inni meg.
Ingunn og de andre i følget skal jobbe i strandkanten på den greske øya, der flyktninger kommer i land slitne, kalde, sultne og dehydrerte etter flukten over Middelhavet.
Hjelpearbeidet kan være så enkelt som at en baby har hatt samme bleie i ukesvis på flukt, og får ny bleie og pleie for en sår stump, og et nytt skift med rene, hele og varme klær.
Eller det kan være ei brødskive, en banan som gir mye næring, og reint vann.
– Vi tar fly ned, og der nede har vi to biler som blir omgjort til rullende helsestasjoner, forteller Ingunn. Det samles inn penger her hjemme, i tillegg til klær og utstyr. Flybilletten betaler hun sjøl, alt som samles inn går til å hjelpe.
Det vil også være morsmelkerstatning, tåteflasker, smokker, med mer, i de rullende helsestasjonene. Mye er samla inn her hjemme som blir med som bagasje, men det er dyrt å sende bagasje med fly, så en del utstyr skal også kjøpes der nede.
Derfor setter damene stor pris på pengegaver, i tillegg til klær og utstyr.
Ingunn får frysninger når hun forteller om givergleden i Re og omegn. Hun blir tydelig prega av å snakke om det, og hun må ta noen pauser i praten.
– For meg er det helt riktig å reise ned, men ikke alle kan det. Det er vel så viktig å bidra her hjemme, og alle monner drar. Alt fra tomflasker vi reiser rundt og henter hos bedrifter i Re og omegn, til reine pengebidrag på konto.
– Jeg er helt overvelda over engasjementet, forteller Ingunn.
Også varme ord og gode tanker tar følget med seg på reisen, både ansikt til ansikt med folk på butikken, på meldinger, og via delegasjonens Facebook-side «Flyktningebarna i mitt hjerte!»
– Det styrker oss, så vi kan tåle mer – og hjelpe mer.
Til daglig driver Ingunn Revetal-firma Re Varmeteknikk AS sammen med samboer Øivind Tønnesen, i tillegg til å drive Re Gestaltterrapi med lokaler vegg i vegg på Næringsbygget. Hun sitter også i styret i Re Næringsforening.
Øivind må klare seg aleine her hjemme i førjulstida, og Re Gestaltterrapi holder dørene stengt. Egentlig var det ikke noen andre alternativer, forteller de.
– Jeg skjønte at det ikke var noen vei utenom. Hun bare må gjøre dette, sier en smått bekymra, men forståelsesfull Øivind. – Det er mange nok av oss som bare sitter i sofaen og ser på. Jeg er stolt av Ingunn som er fast bestemt på å utrette noe.
I følget med sjukepleiere, helsefagarbeider og helsesøster skal Ingunn som sosionom og gestaltterrapaut hjelpe til med det hun kan.
– Jeg skal bidra med både armer og bein, det er mye fysisk jobb strandkanten – også skal jeg bidra med medmenneskelighet. Jeg kan også se for meg at jeg kan hjelpe andre hjelpearbeidere som sliter. Det er helt naturlig å reagere på det man får se.
– Du er forberedt på at du kan komme til å reagere sjøl også?
– Ja, jeg kommer garantert til å får en reaksjon. Helt klart. Derfor prøver vi å forberede oss så godt vi kan før avreise. Vi snakker om hvordan vi skal ta vare på hverandre, både under og etter reisen.
Arbeid med flyktninger og et medmenneskelig engasjement er ikke noe nytt for Ingunn. Det ligger i blodet, et ønske om å hjelpe medmennesker i en vanskelig situasjon – også i yrket som sosionom og gestaltterrapaut.
Ingunn var flyktningkoordinator i Andebu kommune under flyktningstrømmen fra krigen i Bosnia på 1990-tallet. Den gang starta hun opp en internasjonal kvinnegruppe. Hun er klar på at vi må ta i mot de som kommer på en god måte, også denne flyktningstrømmen, også her i Re.
Hun har ingen betenkeligheter med å bytte ut julestresset med et helt annet stress midt i flyktningkaoset langs Middelhavet. Og det er flere som bytter ut julestress med å bidra til flyktningkrisen:
– Det er ganske utrolig, men det finnes flere familier som dropper julegavene i år, og heller gir pengene til «Flyktningebarna i mitt hjerte!», forteller Ingunn.
Ingunns kusine Anne Charlotte B. Kristiansen, som til daglig jobber som helsesøster i Drammen, er ildsjelen bak «Flyktningebarna i mitt hjerte!» Hun var i oktober på samme reise og har sett nøden, og kan forberede resten av følget på hva de kommer til å møte.
I tillegg til Ingunn og Anne Charlotte er sjukepleierne Tone Næss og Tina Hagen, og helsefagarbeider Elisabeth Nygård – alle jobber til daglig i Holmestrand – også med i følget på fem.
– VET HVA SOM MØTER OSS: Ingunns kusine Anne Charlotte B. Kristiansen, som til daglig jobber som helsesøster i Drammen, var i oktober på samme reise og har sett nøden, og kan forberede resten av følget på hva de kommer til å møte. Foto: Privat.