KRIG OG FRED I RE: Oppslutningen om Nasjonal Samling var stor spesielt i Våle, men også i Ramnes. Samtidig var motstanden mot tyskerne velorganisert under krigen – og mange krigsseilere herfra bidro sterkt til tyskernes fall og frigjøringen for 70 år siden.
I ReAvisa som ligger i postkassene 13. mai 2015 kan du lese om hvordan krigen prega de gamle kommunene Ramnes og Våle. Det var et splitta lokalsamfunn:
Oppslutningen om Nasjonal Samling var stor i åra før krigen. I Våle stemte så mange som 20,4 prosent på NS under stortingsvalget i 1933. I Ramnes var oppslutningen på 12,7 prosent.
Landssnittet for alle herredene i landet var bare 1,76 prosent. Hvordan kunne oppslutningen bli så stor her i Re, spør vi i ReAvisa mai 2015.
Samtidig som det var mange NS-sympatisører, var også motstanden mot okkupasjonsmakten stor. Både med motstandsstyrkene, men også i hverdagslivet.
Ramnes-lærere som nekta å la se nazifisere ble sendt til Grini, prestene ble sagt opp, mista statslønna og måtte lønnes av menighetene, og ungdoms- og idrettslagene la ned drifta i protest mot organiseringen under den nye makta.
Da krigen brøt ut kunne drønn fra kampene i Horten høres helt til Ramnes og Våle. Mange bidro til evakueringen av Horten med biler og lastebiler, og flere familier fikk husly i Re.
I Vivestad styrta et tysk fly bare en halvtime etter at nyheten om krigen kom, med en død, to skadede og en uskadet tysker.
Det oppsto forvirring om hvem som skulle arrestere hvem, men etter at lensmann hadde tatt en telefon ble det klart at Vivestad allerede var en del av det tysk-okkuperte området.
Dermed var det en spinkel tysker som sto på et jorde i Vivestad og frøys som skulle foreta eventuelle arrestasjoner.
Under krigen var det velorganiserte hjemmestyrker i Ramnes, der store deler av Våle var med. Undrumsdal og østre deler av Våle lå under Horten og Borre.
I Ramnes var det flere viktige slipplasser der allierte fly droppa forsyninger til Milorg-kompaniene. Det var en hard og farlig jobb å ta i mot, frakte og lagre forsyningene.
Hjemmestyrkenes oppgaver på tampen av krigen var å sikre tørrmelkfabrikken og tyske lager med mat og vin på Revetal. Det var ingen selvfølge at freden ble så fredelig.
– Det var spenning helt til slutten på krigen og hjemmestyrkene mobiliserte til kamp i mai-dagene 1945 – også i Ramnes og Våle. Folk hadde sett hva tyskerne gjorde i Finnmark, der de ødela alt etter hvert som de trakk seg tilbake.
Det forteller historiker Thomas Nilsen fra Andebu, som har skrevet boka «Krig og fred – Vestfold 1945». Boka kommer ut i disse dager, i forbindelse med 70-årsfeiringa av frigjøringen.
Der er det mye interessant lokalt lesestoff om krigen. Det var også mange krigsseilere fra Re. Sjømann Sverre Solberg fra Våle er sitert på sine opplevelser langt hjemmefra, i fiendens fangenskap.
I boka står det om dagen i dag for 70 år siden: Krigen slutta ved at Milorg-leder i Ramnes Kåre Holt og Leif Anfinnsen møttes på Bettum, sykla opp til kommunehuset på Sørby og ga beskjed om at hjemmestyrkene hadde overtatt makta.
Likevel fantes det dramatikk, spesielt i Undrumsdal der det ble løsnet skudd i forbindelse med pågripelsen av to tyskere som forskanset seg i et bolighus.
I ReAvisa mai 2015 kan du også lese om og se bilder av feiring av 17. mai 1940 i all hemmelighet på Fossan, en historie Bergljot Brenne deler med ReAvisas lesere.
Les mye mer om krigen – og freden – i Re i ReAvisa som ligger i postkassen onsdag 13. mai 2015.