LOKALPOLITIKK I RE: Det blir eiendomsskatt i Re fra og med 2016 – et spleiselag for ny ungdomsskole.
For å ha gode tjenester i Re kommune trenger vi eiendomsskatt, mener flertallet av de folkevalgte. Med gode tjenester tiltrekker vi oss flere folk til kommunen og enda flere skattekroner. Eller skremmer vi dem vekk med eiendomsskatt?
Tirsdag 24. februar 2015 ble vedtaket fattet i kommunestyret i Re, med stemmene fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og uavhengige Ulf Lund Halvorsen. Skatteinnkrevingen starter fra og med 2016.
Heming Olaussen (SV) gikk til valg på å innføre eiendomsskatt, og holder løftet ved å pushe på gjennom hele denne perioden. Han fikk ordet først i debatten.
– SV ønsker en sterk offentlig sektor som kan gi gode tjenester til innbyggerne – som igjen kan gi befolkningsvekst. En kommune med dårlige barnehager, skoler og eldreomsorg er ikke attraktiv for tilflyttere.
– Jeg vil bare gratulere med SV med dagen, åpner Trond Ekstrøm (FrP) sin tordentale. – Så lenge jeg er aktiv politiker skal jeg kjempe mot denne usosiale skatten!
– Hvor mye taper vi på å innføre eiendomsskatt? Nyetablerte for eksempel. Vil folk etablere seg i Re med eiendomsskatt? En skatt som kommer på toppen av all annen skatt, nedbetalinger og renter for en familie i etableringsfasen.
– Det er familiens fritidsutgifter og matbudsjett man kan ta penga fra, og det går ut over barna, mener Ekstrøm (FrP).
Heming Olaussen (SV) lurer på hva Ekstrøms alternativ til eiendomsskatt er?
Ekstrøm (FrP) mener de folkevalgte heller må kutte i ikke lov-pålagte oppgaver før man vurderer eiendomsskatt. Som for eksempel Re middelalderdager.
– Er det kutt i middelalderdagene som skal dekke inn ny ungdomsskole, spør Trude Viola Antonsen (Ap) retorisk. – 300.000 – 400.000 kroner, er det det som skal til? Det blir for dumt.
Ekstrøm (FrP) mener det dreier seg om alle ikke lov-pålagte oppgaver, mer enn middelalderdager. Det dreier seg også om å privatisere tjenester, åpne for offentlig-privat samarbeid, med mer.
– Det er ikke så mange ikke lov-pålagte oppgaver igjen å ta av, mener Antonsen (Ap). – Vi kutter jo allerede i lovpålagte oppgaver.
– Men dere må gjerne konkurranseutsette barna våre og sette bestemor ut på anbud. Det må dere drive med så mye dere hæler, hvis dere trur kommuneøkonomien blir så mye bedre av det. Men dette handler til sjuende og sist om penger inn i kommunekassa.
Arbeiderpartiet i Re gikk til valg på et tja til eiendomsskatt. Så lenge det var behov for pengene for å realisere nytt helsehus, var det ok. Nå har partiets medlemmer sagt ok til å omformulere det til å gjelde ny ungdomsskole.
Senterpartiet i Re gikk til valg på et klart nei til eiendomsskatt, men et enstemmig parti stemmer for eiendomsskatt i kommunstyret 24. februar 2015. Det er å føre velgerne bak lyset, mener Morten Stordalen (FrP).
– Jeg er skuffa over Senterpartiet som i dag går på tidenes løftebrudd, sier Stordalen (FrP). – Skal Re kommune være den kommunen som priser seg ut?
Øyvind Jonassen (H) tar lissepasningen fra Stordalen og kliner til:
– Re kommune er ikke en billig kommune å bo i, hvis vi ser på prisnivået på kommunale avgifter. Nå blir vi enda dyrere med eiendomsskatt, sier Jonassen (H) og kommer med et eksempel:
– En familie i etableringsfasen kan fort ha to til fire barn og et nybygd hus med ligningsverdi på en million kroner. Første året vil de måtte betale 6.400 kroner i eiendomsskatt, og ved maks sats vil det utgjøre 22.400 kroner i året – for mange en netto månedslønn.
Hvis satsen økes, vel og merke. Det er opp til kommende kommunestyrer i Re å avgjøre om det skjer. Den vil ligge på to promille ved innføringen i 2016.
Ulf Lund Halvorsen (uavhengig) mener Høyre skal ha honnør for å stemme for skolenedleggelse og samtidig si nei til eiendomsskatt. – Det henger hvert fall sammen, sier han med dårlig skjult kritikk til FrP – og KrF.
Lund Halvorsen er bekymra for at det skal kuttes enda mer i tjenestetilbudet i Re kommune, og stemmer for eiendomsskatt.
Trygve Ånestad (Sp) er frista til å si «haha – var var det jeg sa?», men holder seg for god til det.
Ånestad (Sp) har stemt i mot de store investeringene som har satt Re kommune i dagens situasjon – som helsehuset. Mot flertallet av de folkevalgte, og mot sitt eget parti.
– Jeg må stemme for eiendomsskatt mot min vilje, for vi er i en trengt situasjon etter at vi har lånt flere hundre millioner mer enn vi burde gjort. Vi har ikke råd til et prestisjebygg til, så vi må se på rehabilitering av ungdomsskolen – og så må vi ha penger til overs for å få frisk luft på barneskolene våre.
Per Asbjørn Andvik (Sp) forsvarer det Stordalen kaller «tidenes løftebrudd fra Senterpartiet»: – Det er ikke med lett hjerte vi gjør dette, sier Andvik og forklarer:
– Valget står mellom to onder. Vi har sagt til velgerne at vi skal gjøre hva vi kan for å drifte kommunen uten eiendomsskatt. Men nå har vi kommet til den erkjennelsen at vi kan ikke kan klare det uten å innføre eiendomsskatt.
– Vi har satsa på de yngste gjennom barnehager, elevene våre gjennom å ruste opp og bygge barneskoler, de eldste blant oss med nytt helsehus – nå er det ungdommens tur. Og det koster å bygge ny ungdomsskole.
Andvik (Sp) kaller det et spleiselag for ny ungdomsskole. Senterpartiet vil sammen med Arbeiderpartiet øremerke pengene som kommer inn til å bygge ny skole på Revetal og ta igjen vedlikeholdsetterslepet, og får flertall for det.
Lund Halvorsen er ikke like ivrig på å øremerke eiendomsskatten til skole, mens Olaussen (SV) vil at øremerkingen skal gjelde skole mer generellt, ikke bare bygninger og blir med på øremerkingen.
Ved votering blir det flertall for eiendomsskatt med Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og uavhengige Ulf Lund Halvorsen sine femten stemmer, mot mindretallets ti stemmer ved FrP, Høyre og KrF.