UNDRUMSDAL: Dette sauebeitet – pluss en del skau – er verd godt over seks millioner mer som næringsareal, sammenliknet med verdien som landbruksareal. Nå blir det opp til våre folkevalgte å avgjøre hva det selges som – for kjøpere mangler det ikke på.
Døvikveien er en liten del av den gamle Kongeveien i Undrumsdal. Langs den lille grusveien parallelt med gamle E18 ligger det både boliger, næringsområder og et nytt kirkebygg med skole, eid av Bjerkely menighet.
Re kommune vil selge to kommunale tomter i området. De er regulert til LNF-område – det vil si Landbruks-, natur- og friluftsområder.
I et LNF‑område er det ikke lov med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk. Mye tyder på at administrasjonen i Re kommune har et ønske å omgå dette. Det vil bety en langt høyere salgssum.
Salgspris på snaut 150.000 – eller nesten 6,5 mill
Prisforskjellen er veldig stor for salg til landbruksformål – som området er regulert til i dag – eller til næring, som det grenser inntil og eventuelt må omreguleres til:
«Salget tilfører kommunen 6.390.000 kroner hvis det selges til næringsformål. Dersom salget skjer til landbruksformål, vil salget tilføre kommunen 146.250 kroner», heter det i rådmannens innstilling fra november i fjor – der rådmannen anbefaler salg til næringsformål.
Forskjellen er på godt over 6 millioner kroner.
To tilgrensende gårdsbruk har i flere år spurt om å få kjøpe de samme kommunale tomtene. Et av disse er sauegården til Bjørnar og Karin Langaas, der de på det meste har 170 dyr.
– Beiteområdet tilhørte gården fram til 1963, da det ble solgt til en privat investor. Fra 1980-tallet har området tilhørt kommunen. Det har vært en del av beiteområdene til gården helt fram til 2003. Da vi flytta hit i 2013 spurte vi om å få kjøpe det tilbake, forteller Karin Langaas.
Offentlig støtte til opparbeidelse av beiteområde
For tre år siden fikk sauebøndene et skriftlig svar fra Re kommune, der det blir forklart at kommunen ikke har til hensikt å selge. Derimot ble det inngått en 10-årig leiekontrakt.
– Det var vi forsåvidt fornøyd med, for det ga oss hvert fall litt forutsigbarhet – trodde vi, forteller Karin. De har rydda skau og gjenoppretta et flott beiteområde der det for bare tre år siden var begynt å bli gjengrodd og uframkommelig.
– Vi trenger beiteareal rundt husa, ikke langt nedi skauen med rev og andre rovdyr. Derfor har vi spurt kommunen flere ganger om å få kjøpe, forteller Karin Langaas til ReAvisa.
Beiteområdet er opparbeida på leid kommunal grunn – med støtte fra fylkeskommunale midler, søkt om gjennom Re kommune.
Totalt har sauebøndene fått 45.000 kroner til beiteprosjektet, fordelt på flere områder rundt gården.
– Det overrasker oss at Re kommune i det hele tatt var villig til å se bort ifra jobben som er gjort for å restaurere et gammelt kulturlandskap, i tillegg til å se bort ifra både gjeldende reguleringsplan – og ikke minst konsesjonsloven – for å selge med mest mulig profitt?
Streng med andre – ikke like streng med seg sjøl?
Da nabolaget i Døvikveien fikk greie på at kommunen ville selge arealet til næringsformål – bare to år etter sauebøndene og en annen nabogård prøvde å kjøpe de to tomtene til landbruksformål – protesterte gårdbrukerne. De fikk kjapt støtte fra Døvik velforening.
Politikerne fikk saken på sitt bord på tampen av fjoråret. Da ble den utsatt i Hovedutvalg for drift, eiendom og næring (DEN) etter forslag fra Bente Torun Brekke (FrP).
Nå som saken kommer opp igjen har pipa fått en annen lyd. Etter at forslaget om å selge til næringsformål møtte motbør, innstiller rådmannen ikke på salg i det hele tatt:
«Det foretas en ny vurdering av eventuell framtidig endret bruk av arealene i forbindelse med neste rullering av kommuneplanens arealdel», heter det i sakspapirene for hovedutvalgsmøtet tirsdag 30. mai.
Det frykter sauebøndene betyr en omregulering ved neste korsvei – uten noen som helst hinder for salg til næringsformål i framtida.
– Vi liker ikke at Re kommune skal backe ut av et eventuelt salg nok en gang. Vi vil gjerne kjøpe, og vi mener kommunen må følge sin egen reguleringsplan og ikke minst konsesjonsloven.
– Vi har ingen tillit til administrasjonens håndtering av saken, sier nabolaget i Døvikveien som møter ReAvisa. De mener at politikerne nå må ta et standpunkt i saken – og selge i tråd med konsesjonsloven.
– Det betyr salg til landbruksformål, slik det er regulert i dag – og til en reel pris slik konsesjonsloven sier.
– Vi hører jo ofte om hvor strengt det er for andre å få unntak, men så skal kommunen være mindre streng med seg sjøl? Det sender et elendig signal, mener Karin Langaas.
Alle i området ønsker en avklaring – også Frico
Enda en utsettelse er en løsning ingen parter i Døvikveien liker særlig godt:
– Vi ønsker forutsigbarhet, forteller både sauebøndene Bjørnar og Karin Langaas – og det samme forteller Steven Fritzøe, daglig leder ved Frico, som gjerne blar opp nesten 6,5 mill for de to tomtene.
– Vi har nok å finne på her, så hva status på denne saken er nå har jeg ikke hatt tid til å sette meg inn i, forteller Steven Fritzøe til ReAvisa på telefon.
Han forteller om et hyggelig møte med kommunen og velforeningen, og vil gjerne holde på den gode tonen. – Vi har ingen ønsker om å komme på kant med noen.
Frico ønsker som resten av nabolaget i Døvikveien forutsigbarhet: – For oss er det viktig å tenke utvikling, og for å få til det må vi tenke langsiktig.
– Men er det sånn at Frico er helt avhengig av å få kjøpt dette tomtearealet?
– Vi flytta fra Tønsberg til Re nettopp på grunn av mangel på plass. Tønsberg hadde ikke mer areal å tilby oss, mens Re tok oss i mot og ville ha næringsutvikling. Det var jo derfor vi flytta fra Tønsberg til Re i sin tid, ja.
Nå er det opp til våre folkevalgte å avgjøre
En prisforskjell på godt over seks millioner kroner, det er rått parti hvis tomtearealene kommer ut på det åpne marked, mener Karin Langaas.
– Jeg skjønner at kommunen vil tjene mest mulig penger, men konsesjonsloven eksisterer jo nettopp fordi landbruksområder ikke skal kjøpes opp til bolig- og næringsutvikling. Denne saksgangen klinger dårlig i landbrukskommunen Re, mener nå jeg.
Steven Fritzøe forteller på vegne av Frico at det må bli opp til politikerne hvem kommunen vil selge til. – Jeg har egentlig ikke noen flere kommentarer til dette. Vi forholder oss til det som blir bestemt av de som bestemmer, rett og slett.
Det er til sjuende og sist opp til politikerne å avgjøre: Salg til næringsformål eller til landbruksformål. Eller å følge rådmannens innstilling: Utsette avgjørelsen nok en gang.
Tynnslitt tillit til rådmannen og hans stab
Både gårdbrukere, velforening og næringsdrivende ønsker en avklaring. Derfor er ingen i Døvikveien fornøyd med rådmannens forslag.
Den tynnslitte tilliten til rådmannen og hans administrasjon, svarer rådmann Trond Wifstad slik på:
– Det er nok ikke riktig av meg å kommentere denne saken spesifikt, dagen før den skal opp til politisk behandling.
Sauebøndene og velforeningens inntrykk av en motvilje mot å selge, hvis ikke det blir solgt til næring med mest mulig profitt, vil heller ikke rådmannen kommentere.
– Men generelt kan jeg si at det ikke er en unormal måte å gjøre det på, når det er flere interessenter, å ta det opp til en større vurdering.
– Og da er det å avvente en rullering av kommuneplanen en vei å gå – som anbefalt i denne saken, forteller rådmann til ReAvisa.
Kort om Frico:
Frico har administrasjon, lager og prosjektering i Døvikveien 9 i Undrumsdal. Selskapet har mer enn 60 ansatte i Norge og Sverige, og påtar seg alle typer stillasarbeid, uavhengig av størrelse, i hele Skandinavia. Fricos spesialitet er støtte for bruer og tunge konstruksjoner, og er en av de største selskapene i markedet med mer enn 1.000 bruprosjekter.
Kort om Langaas sin sauegård:
Ekteparet Karin og Bjørnar Langaas bor med to barn i Døvikveien 1. Her råder gårdsbruket over nesten 400 dekar skog, beiteområder og dyrka mark. Av dette er 158 dekar leid grunn. Hovednæringa er sauehold, men også litt korn.
Kort om LNF-områder:
LNF-område er forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder, jfr. plan- og bygningslovens § 11-7 nummer 5. I områder som bli lagt ut til LNF‑område i kommuneplanen er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet).