ORDFØRER I RE: Thorvald Hillestad (SP) ville helst være hele eiendomsskatten foruten, og ser mulighetene til å kvitte seg med deler av skatten nå som inntektene er større enn forventa. Foto: Stian Ormestad.
LOKALPOLITIKK I RE: Det kommer inn mye mer penger på eiendomsskatten enn forutsatt. – Det gir en gyllen anledning til å kvitte seg med deler av skatten, mener ordfører Thorvald Hillestad (SP).
Se opptak av formannskapsmøte 26. mai 2016.
Eiendomsskatten skulle gi 13 millioner kroner ekstra til kommunebudsjettet – for å klare det store løftet å bygge ny ungdomsskole og bedre vedlikeholde kommunale bygg.
Nå ser det ut til at eiendomsskatten gir 17,5 millioner kroner, kanskje noe mindre etter en klagerunde og etter de siste justeringene – men minst 16 millioner per år.
RÅDMANN I RE: Trond Wifstad mener pengene trengs og vil budsjettere med tre millioner mer enn forutsatt inntekt fra eiendomsskatten. Foto: Stian Ormestad.
Uansett blir det mye mer penger enn forutsatt.
Penga trengs, mener rådmannen i Re. Han foreslår å øke den forventa inntekten fra eiendomsskatten til 16 millioner kroner per år i økonomiplanen for 2017 – 2021.
Ordfører Thorvald Hillestad (SP) mener derimot at 13 millioner fortsatt skal være tallet.
Eiendomsskatt fra næring, verker og bruk utgjør 3,5 millioner kroner. Ved å fjerne denne delen av eiendomsskatten går regnestykket opp slik at det blir rundt 13 millioner kroner igjen.
– Eiendomsskatt på næring er der det smerter mest. Derfor er det et viktig signal å sende til det lokale næringslivet, og Re vil fortsatt være konkurransedyktig i kampen om å tiltrekke seg ny næring og beholde alt det flotte vi har. Det er viktig, mener ordføreren som fremma forslaget i formannskapsmøtet forrige uke.
– Det ville være en hyggelig sak å bringe fram for næringslivet i bygda!
– Vi i Re har jo alltid gjort alt vi kan for å være en attraktiv kommune for næringslivet, og for å beholde og skape nye arbeidsplasser. Det er ingen hemmelighet at det å innføre eiendomskatt var et skritt i feil retning.
VARAORDFØRER I RE: Frode Hestnes (FrP) og resten av partiet sto igjen aleine mot innføringen av eiendomsskatt. Foto: Stian Ormestad.
Det ble innført en generell eiendomsskatt i Re kommune fra og med i år, med støtte fra alle partiene bortsett fra FrP. Hillestad, som sjøl har vært sterkt i mot skatten, måtte svelge en stor kamel da han stemte for.
– Jeg skulle gjerne vært foruten, og hva som skjer med eiendomskatten i framtida i en eventuell ny kommune veit vi ikke. Men nå feier vi hvert fall for egen dør, sier Hillestad.
Forslaget fikk i formannskapet støtte fra fem av sju representanter. Arbeiderpartiets to representanter stemte i mot.
Formannskapets innstilling «eiendomskatt fra næring, verker og bruk videreføres ikke i 2017» skal endelig behandles i kommunestyret 21. juni.
Arbeiderpartiets motstand går mer på å vinne tid til å drøfte det innad i partiet, enn en innbitt motstand til forslaget i seg sjøl:
– Vi må drøfte det i vår gruppe før vi kan stemme over det, sier Trude Viola Antonsen (AP).
– Forslaget kan ha noen konsekvenser i forhold til hvilke andre tiltak vi bør bruke ressurser på her i kommunen. Derfor drøyer vi littegranne og kommer tilbake til det i kommunestyret.
RE SV: Heming Olaussen (SV) mener ekstrainntekten eiendomsskatten gir trengs til ny ungdomsskole og vedlikehold av barneskoler. Foto: Stian Ormestad.
Heming Olaussen (SV) varsler omkamp i kommunestyret. Han kaller det en omvendt Robin Hood-politikk, der de som eier mest skal betale minst i forhold til betalingsevne.
Og penga trengs, er Olaussen enig med rådmannen i:
– Dette er penger som hadde kommet godt med til ny ungdomsskole og vedlikehold av barneskoler. Omsorgen for de velstående er større enn omsorgen for barn og unge, foreldre og lærere, mener Olaussen.
Forslaget blir lagt fram for kommunestyret 21. juni 2016 – ReAvisa dekker møtet.
Se opptak av formannskapsmøte 26. mai 2016.
