SOLVOLL: Det er lys i vinduene på den gamle bibelskolen på Solvoll i Våle både tidlig og seint. Det er full aktivitet for å få alt klart til å ta i mot mennesker på flukt – mange flere enn først planlagt.
Det blir folkemøte med mer info om akuttmottaket på Solvoll på Våle samfunnshus i kveld fredag 20. november 2015 klokka 18.00. Det er Solvoll AS som har tatt inititiv til møtet.
– Det hender noen kjører oppom, når de ser vi holder på utover kveldene, alt i fra ungdom til eldre folk, forteller Steinulf Stornes, fungerende daglig leder for Solvoll AS. – Alle virker veldig interessert og spør om alt mulig rart, men det har ikke vært noen sure miner, bare mange spørsmål.
– Det er positivt at folk er nysgjerrig. Det er ikke noe hemmelig vi driver med her. Derfor vil vi invitere til folkemøte. Det er viktig med info, mener Stornes.
Flyktningene som kommer til Solvoll har vært gjennom ett politiintervju. Noen blir avvist allerede her. De som kommer til akuttmottaket på Solvoll skal videre til et ordinært mottak i løpet av kort tid, etter planen.
Det har vist seg på andre akuttmottak at det ikke skjer – som på Brunstad i Stokke. Noen blir sittende og vente mye lenger enn planlagt. Derfor er det viktig å legge til rette for aktiviteter, å ha noe å fylle ventetida med.
Sånn sett er den gamle bibelskolen helt perfekt til formålet, mener Stornes, med flere oppholdsrom med biljard og andre aktiviteter, trimrom, et planlagt mediatek, og en storsal i kjelleren som kan brukes som gymsal. De flotte uteområdene duger godt til en gåtur.
De nye eierne av den gamle bibelskolen var litt bekymra etter å ha sett det som skjer i Sverige. – Der brant et asylmottak hver tredje dag en periode. Derfor har vi hatt vakthold her hver dag på kveld og nattestid. Men det er bare blitt observert hyggelige folk fra nærområdet som er nysgjerrig og vil slå av en prat.
Solvoll AS har passert 10 millioner kroner i investeringer: El- og sanitæranlegg er blitt oppgradert, det er kjøpt inn senger, madrasser, tallerkener, bestikk, og alt annet som trengs – 300 av alt, forteller Stornes.
Da ReAvisa prata med Stornes første gang på telefon om planene om et akuttmottak, var anslaget mellom 40 – 50 plasser. Nå er tallet økt til 110, etter avtale med UDI. Et mye høyere tall, med andre ord.
– Vi har kommet fram til at 110 sengeplasser er forsvarlig. Det er mange flere enn vi først trodde bygget var egnet til, men likevel færre enn ønsket var fra UDI.
– Vi vil ikke bare stue inn folk. Andre mottak kan ha store sovesaler med 50 – 100 mennesker. Her på Solvoll er det to- og firemannsrom, og det er også noen seksmannsrom som vi kan bruke som familierom.
Minstekravet til et akuttmottak er ei seng å sove i og tre måltider hver dag. Tilbudet vil ligge langt over minimum, forteller Stornes. Det vil bli et informasjonsopplegg og et aktivitetstilbud for flyktningene, sjøl om det ikke er påkrevd i et akuttmottak.
– Det kan være veldig lite kunnskap om norsk kultur, som likestilling, kvinnesyn, barneoppdragelse – norske verdier som er en helt naturlig del av samfunnet vi lever i, men kanskje ikke for noen av de som kommer fra andre deler av verden.
– De har tusen spørsmål. Derfor har vi en klar målsetning om å gi god informasjon. På den måten klarer vi å unngå frustrasjon både blant beboerne og lokalbefolkningen i Re, mener Stornes.
Mirjam Holta er ansatt som mottaksleder, med erfaring fra liknende stilling. Hun forteller at hun aldri har opplevd å ikke bli respektert som kvinne, sjøl om hun ble advart om det før hun begynte å jobbe på mottak i sin tid – og var bekymra for det. Bekymringen er helt borte nå.
Hun er godt i gang med arbeidsdagene for Solvoll AS. Ansettelsene går unna. De fleste stillingene er besatt, men ikke alle. – Det kan hende vi må ha inn mer kompetanse. Vi veit ikke 100 prosent sikkert hva slags behov som oppstår til enhver tid, forteller Holta.
Totalt vil det være 20 årsverk, men i praksis vil mange flere ha sin arbeidsplass på Solvoll med både heltids- og deltidsstillinger på kveld, natt og helger. De ansatte skal sørge for matservering, rengjøring, og det vil være beboerkontakter og assistenter med gode språkkunnskaper som skal hjelpe til i det daglige.
I tillegg til å rekruttere i samarbeid med NAV-kontorene i Vestfold, har også flere reinger fått jobb etter å ha tatt direkte kontakt med Solvoll AS. – Det har kommet folk innom som forteller at de bor rett oppi gata, og tilbyr sin kompetanse. Det har resultert i flere ansettelser, forteller Stornes.
Han mener det er viktig å bruke lokale ressurser – både med tanke på ansettelser og avtaler med lokale bedrifter. De fleste leveransene er kortreist fra næringslivet i Re. På bygget jobber lokale elektrikere og lokale rørleggere.
– Vi har valgt å bruke lokale leverandører og fagfolk som kjenner bygget godt. Jeg har vært i byggebransjen sjøl, og kan skrive under på at det er proffe folk, sier Stornes – som aldri har drevet asylmottak før.
– Hvorfor dette skiftet, fra eiendomsbransjen til å drive asylmottak?
– Jeg får med meg nyheter, jeg som alle andre. Det er forferdelig å se TV-bildene fra det som skjer. Dette kommer av et ønske om å hjelpe folk på flukt, som har fått livet snudd på hodet av krig og terror.
Stornes, som bor i Tønsberg, skryter av en stor frivillig innsats i Re. Blant annet har Solvoll AS stilt kårboligen til disposisjon for en Våle-dame som driver frivillig klesinnsamling for å ha klær til de som kommer.
– Men det å drive et akuttmottak er ikke frivillig innsats – det er derimot en stor investering i bygninger og drift med mange ansatte, med et håp om avkastning?
– Jeg håper jo at det skal gå rundt økonomisk så vi kan opprettholde tilbudet – og da mener jeg ikke noe minimumstilbud ved å bare gi tak over hodet og mat på bordet – men en del ekstra. Jeg har hatt et sterkt ønske om å få til noe slikt som dette, forteller Stornes.
– Hva synes dere om ny-ordet som har dukka opp i media i det siste: «Asylbaroner»?
Mirjam Holta tar ordet, tydelig engasjert: – Vi snakker først og fremst om et godt tilbud til folk på flukt, ikke først og fremst å tjene penger. Det ligger et medmenneskelig engasjement bak det vi gjør, sjøl om dette er et privat tilbud.
– Vi må tjene penger for å kunne opprettholde det gode tilbudet vi ønsker å få til her, det er helt klart. Hvis ikke vi har en lønnsom drift, lar det seg ikke gjøre på lengre sikt, sier Stornes.
Han forteller at han har investert nesten alt han eier og har, og viser fram ei tom lommebok. – Nå er det snart bare campingvogna igjen å pantsette. Jeg håper det går an å ta ut lønn snart.